PMS – den lille katten min (navnet har hun fått fordi hun oppfører seg totalt irrasjonelt og freser uten grunn) – har hatt løpetid. I løpet av denne dyreverdenens svar på Wasaloppet har jeg fått vite hvorfor det kalles "løpetid". Det starter som vanlig med noen totalt ugjennkjennelige lyder som kommer langt nede fra magen et sted. En slags rauting som har til hensikt å lokke til seg alt som kan krype og gå av type hannkjønnpelsdotter i nabolaget. Det funker som bare tusan, og det varer ikke lenge før hele hageflekken ser ut som et persisk teppe. Da skulle man jo tro at PMS har oppnådd det hun ville? Neida, for det er NÅ moroa begynner: jaktstarten! Det fungerer så enkelt som at katteskinnet flyr alt hun makter med hele kastanjettbrigaden i hælene. Resten foregår utenfor min synsvidde, men alt tyder på at den raskeste frieren belønnes med en hyrdestund under uthuset til husverten min. Problemet er bare at husverten min har hundedilla og er eier av en diger Dobbermann. Dette firbente mordvåpenet er naturligvis fryktelig nysgjerrig på hva som foregår under uthuset, og dermed snakker vi relativt hastige stevnemøter for pus og ukens utvalgte.
Det gikk naturligvis som det måtte gå. PMS ble sakte men sikkert litt rundere i formene, mistet litt mer pels enn vanlig og spiste litt mer enn ellers. Dessuten rullet hun seg rundt på gulvet både titt og ofte, mens hun utstøtte noen små fornøyde grynt. Pus hadde havnet i de etterhvert noe legendariske "lykkelige omstendigheter". Heter det lykkelige omstendigheter for katter forresten? Jeg mener – de overfalles av et helt fotballag i pelskamuflasje, ungene har forskjellige fedre hvorav ingen tar ansvar for sine handlinger, og på toppen av det hele risikerer kattemor at ungene blir adoptert bort?
Så en dag i mars forsvant lille PMS mens hun var på sitt aller mest frodige. Hun sa ikke hadet (eller rettere sagt "mjau") da hun gikk ut døra engang. Bare tuslet ut, og kom ikke tilbake før to døgn senere – i en vesentlig slankere utgave. Som den observante leser allerede har forstått, så var ungene født et helt annet sted enn der PMS har sin mer eller mindre registrerte bostedsadresse. Jeg hadde ærlig talt gledet meg til hjemmefødsel, men denne gleden ble jeg i høyeste grad snytt for. Jeg fikk derimot muligheten til å prøve meg som sporhund på jakt etter nyfødte pelsdotter. Med tanke på at dette var i mars måned med bitende kulde og et snødekke som strengt tatt burde vært et avsluttet kapittel, så var denne detektivvirksomheten en heller blandet fornøyelse. Å fotfølge en katt under denslags klimatiske omstendigheter er mildt sagt lite festlig, spesielt når katten vil alt annet enn å fortelle hvor ungene befinner seg. Takk for den opplevelsen, katteskinn! Ingen samarbeidsvilje var å spore, ingen pusebarn var å finne. Jeg antok derfor at avkommene ikke hadde overlevd utefødselen.
6 uker senere hørte jeg litt mer mjauing enn ellers utenfor kjøkkenvinduet mitt. Denne ekstramjauingen var i tillegg av en litt mer spinkel karakter. Jeg tittet ut, og der kom PMS mot meg – med en tro kopi av seg selv ved sin side. Et bittelite nøste som nesten klamret seg til mamma’n sin. Jeg formelig jublet av glede, for alle mine dystre spådommer var heldigvis gjort til skamme. Her snakket vi nemlig om et lite kattebarn som hadde trosset både snø og kulde og klamret seg fast til livet. Yr av glede gikk jeg imot dem. Det lille avkommet krøp en smule sammen, ganske naturlig med tanke på at synet av et menneske var totalt fremmed.
Det store sirkuset startet imidlertid da jeg løftet opp det lille nurket. I den grad en kattunge kan oppføre seg som en hyperaktiv vindmølle med tilsnitt av ADHD, så kan jeg med rimelig sikkerhet fastslå at det var på dette nivået vi befant oss. Her var det hyling, mjauing, kloring, biting, fresing og sprelling – før jeg høyst motvillig måtte slippe den lille uteliggeren. Seansen ble avsluttet med en kattemor som freset mot meg (oversatt til menneskespråk: "takk skal du f… meg ha"!), før de begge forsvant under uthuset der unnfangelsen etter all sannsynlighet fant sted.
Dagen etter var det igjen tid for flerstemt kattekor utenfor vinduet mitt, men denne gangen var det fler deltakere enn sist. Moder’n dukket opp med to unger til! Disse var om mulig enda mer folkesky enn den første, med reprise på den tidligere omtalte vindmølleopplevelsen som resultat da jeg et kort øyeblikk hadde gleden av å holde dem i armene mine.
Som min salige mormor sa før hun trakk sitt siste sukk i en alder av 94 år: "Den som gir seg er en dritt"! Jeg bestemte meg for at ungene skulle fanges, bringes inn i hus og gjøres tamme. Med en god porsjon innebygd stahet, kombinert med det faktum at man har et titalls kjæresteforhold på merittlisten, så mente jeg å inneha de nødvendige kvalifikasjoner for å temme villkatter. Problemet var bare å fange dem. Med min kropp, som i høyeste grad er mer beregnet på komfort enn på fart, så er det ingen overdrivelse å si at nøstene hadde et fortrinn.
Løsningen ble å bruke en hov! Denne redskapen er – som sikkert kjent – først og fremst beregnet på å fange fisk. Fiskelykken min har det imidlertid vært så som så med, og for å være helt ærlig så har denne hoven aldri inneholdt så mye som en boks makrell i tomat engang. Til jakt på kattunger viste det seg imidlertid å være et svært så hendig redskap, og jeg fikk faktisk to unger på første kastet. Den siste ble fanget under et fluktforsøk fra et gjemmested i steinrøysa. Dermed er jeg nå den mer eller mindre lykkelige eier av ikke mindre enn fire katter. I løpet av de tre ukene som har gått siden fiskebragden har det blitt tre kosete og renslige barn. Det lekes, klatres, spises, mjaues og males til den store gullmedalje. Dessuten lærte de seg å bruke kattedoen i løpet av tre dager. Straffen for å tisse bak sofaen til far er nemlig ganske streng. Å få snuta presset nedi den lille dammen man akkurat har laget er en særdeles utrivelig opplevelse, men du verden så lærerikt.
Og sannelig fikk jeg ikke gitt bort de tre ungene til noen dyrekjære mennesker. Etterspørselen var faktisk større enn tilbudet, så nå har jeg sendt PMS ut igjen – med streng beskjed om å skaffe seg et nyp!
Sylja said:
*ler*
Nydelege nøste du hadde der, da! 🙂
Kattaklore (ja, ho heiter faktisk det) har og vorte mistenkeleg rund den siste tida. Eg trur det har noko med opera-kvelden å gjere. (http://www.vgb.no/309… ) Men tida vil vise om nøsta vert musikalske. Du må berre seie frå om du veit noken som vil ha smånøste i hus. Kan vere sånn under-leverandør, eg… 😉
_Snublefot_ said:
Du verden så vidunderlig yndige nøster da. 🙂
Nydelig fotografert!
Og morsomt nedtegnet. De får oss til å gjøre mye rart disse pelsdottene våre :))
Noir said:
Hihi 😀
så flott fortalt 🙂
Nyydelige katter 🙂
Ørnulf Thyberg said:
Heisann Sylja!
Takk for koselig kommentar 🙂
Her er forhåpentligvis reproduksjonen i full gang igjen. Synes det er så vanvittig moro med sånne små jeg.
Hmmm…et lite spørsmål fra en fersk VG-blogger: Ser du denne kommentaren, eller må jeg legge den inn på din side også?
Ørnulf Thyberg said:
Takk skal du ha, Snublefot 🙂
Her var det bare å hive seg over speilrefleksen idet jeg hørte mjauingen, og deretter skrive historien. Og joda, de ER nydelige…var trist å gi dem bort 😦
Ørnulf Thyberg said:
Tusen takk for hyggelig kommentar, Noir 🙂
Mjauedyr ER nydelige, hehe…
Sylja said:
#1,5
Systemet er nok slik at eg må attende hit for å sjå kva du har svara. Like greit å halde kommentarar og svar i det innlegget det gjeld. Men av og til skulle eg ønske at eg hadde ei oversikt over kvar eg hadde lagt att kommentarar. Dei er ikkje alltid like lette å finne att. (Men det _kan hende_ at der er finesser eg ikkje har fått med meg, eg er ganske fersk her eg og…)
Cezanne-2 said:
En herlig,varm og humoristisk tekst! Katten,-verdens underverk og min favoritt:) Denne er et gullkorn og fortjener derfor en tommel!
Lilleva said:
Åh, herregud så nydelig!
*Smelter til en dam på gulvet*
Kitty Pia said:
Skjønninger!!!!
Ørnulf Thyberg said:
Hei Cezanne-2!
Tusen takk for kjempekoselig kommentar – også tommelen din da 🙂
Ørnulf Thyberg said:
Huffda Lilleva…dammer på gulvet har jeg hatt nok av for en stund…;-)
Men takk for hyggelig kommentar!
Monstermor said:
Fantastisk morsomt og godt skrevet!!
Vakre pusunger da. Og artig navn på pusen. Katten til onkelen min het K-F.. Langhåret, sort som synden og med selvlysende gulgrønne øyne. Hun var uberegnelig og ilsk. Hun bare flytta inn en dag. Noen uker etter var stua full av pelsballer som var høyt og lavt. Klatring i strietapeten var morsom risikosport. Med medfølgende mjauing for å komme ned fra de veggmonterte høytalerne.
Monstermor said:
Hmmm. Glemte jo høfligheten.
Velkommen. :o)
Lofilter said:
Utrolig morsomt skrevet!
Det minner svært mye om min egen lille «Pusa»..Hun var stadig på farten og «hadde seg» med hvem som helst, hvilket resulterte i at jeg ble bestemor en rekke ganger. Hun nektet selvsagt å føde hvis ikke jeg satt ved siden av og strøk henne på magen.
Heldigvis har vi fått gitt bort alle! Men nå er det slutt på morroa altså.
Ingunn said:
Så flott historie:)Glitrende skrevet..
Lykke til med de søte små og PMS pusen, hihi..
Selv har jeg fire perserkatter,hvorav to «skilpaddefagete» jenter, denne fargen er kjent for sitt temperament, akkurat slik som PMS som jo er skilpadde-hvit:)
Min ene gikk under navnet «Lille-Helvete» hos oppdretter 🙂
clymer said:
å so fine den katten med dei 3 fargene var. eg og vil ha sån katt 🙂
du er heldi som hadde desse kattene en stund vertfall. og som enda har moren som kan få flere 🙂 og no er det og sesong for katt unger. so du får nok flere ja. 🙂
har katter selv. men måtte kastrere dei. fekk dem gjennom dyrebeskyttelsen.
er litt trist for eg elsker kattunger 🙂
Beamor said:
Herlig historie! Og vakre bilder av noen skjønne nøster, 🙂
Edith said:
Hei, og for noen skjønninger, som flere enn meg synes. Jeg har også en; Findus, og om noen kjenner til Gubben Pettson og katta Findus ja så har du min katt der. Han mangler bare den grønnstriptete buksa og hatten… Nyyydelig likevel.. Hilsen mamman til Findus.
Catalyzator said:
FANTASTISK og hærlig beskrevet med levende iboende fortellerevne 🙂
Her var det også håp om småttinger da LillePusa (hu er lita av vekst) hadde flirtet med noen tilfeldig forbipasserende slabbefanter (husets egne firbeinte er desverre av kjønn: O og ubrukelig til formålet) men… desverre er også LillePusa ikke helt venn med husets firbeinte verandaboere og plasserte antagelig sine små i et uthus på en gård i nærheten hvorpå enten rotter, rev eller bonden sjøl har tatt affære og desværre er de nå ikke lenger i live… (ser det på juret til LillePusa at de forsvant allerede ca 10 dager gamle) Trist… trist…. trist…. Jeg har god plass til smånøster å hadde gledet meg til ekte innfødte småkryp.
Bedre lykke neste gang, Jepp LillePusa er på frierføtter igjen 😀
Bjørg said:
Morsomt skrevet, og takk for at du tok inn kattungene og temmet dem. Men der stopper min glede over historien.
Hvert år fødes hundrevis, for ikke å si tusenvis av kattunger her i landet, som aldri får noe godt hjem.
Er du sikker på at kattungene du nå har gitt fra deg, fremdeles er i det samme hjemmet om et år eller to? Kan du være sikker på at de får mat, og den omsorgen de har krav på.
Omplasseringsforeningene flommer over av katter folk bare har stengt døra for, eller rett og slett flyttet fra. Det er jo så enkelt å få tak i en kattunge igjen, når lysten på det melder seg. De som driver med omplassering kan skrive under på mange triste skjebner, og klarer heller ikke å skaffe nye hjem til alle.
Nei, ta ansvar. Kastrer/steriliser katten din! Selv hadde jeg hunnkatt på p-piller i 12 år, før uhellet skjedde. Resultatet ble to vakre pusegutter som vi valgte å beholde. Kattemor ble 13 år, og en av kattungene lever ennå i beste velgående, 14 år gammel. Jeg har altså hatt katt i 26 år, og produsert to kattunger på den tida. Demed slipper jeg dårlig samvitighet for at det er en kattunge fra nettopp meg, som sulter i hjel til vinteren, fordi de nye eierne gikk lei. For dessverre er det alt for mange som gjør akkurat det.
siv said:
Jeg er nå ikke overbevist om at å trykke snuten ned i tiss eller bæsj er rette måten å få en katt til å slutte å tisse på gulvet….Tror nok de hadde tisset i kassa ganske fort likevel.
Åsta said:
Fantastisk…..
Du er flink til å skrive…..
Og aldeles nydelige pusekatter
Celine said:
Kjære Ørnulf!!!
Først av alt -NYDELIGE kattunger og flott pusemamma! Kjempefint at du fikk fanget dem inn så de fikk mulighet til å bli tamme og slapp et liv som villkatter.
Og flott at dem alle fikk et kjærlig hjem.
Men så til det jeg er mest ivrig etter å kommentere: du skriver at etterspørselen er større en tilbudet og der kunne du nok ikke tatt mer feil. Den triste virkeligheten for huskatter her i landet er motsatt. Det finnes så ufattelig mange som ikke har et hjem, så utrolig mange som står i kø hos dyrebeskyttelse, omplasseringssentere osv osv. Hundrevis av kattunger gis bort på finn.no hver eneste dag. Det er ikke hjem til dem alle og hvis vi skal klare å få bukt med dette som etterhvert er blitt Norges største dyrevernsproblem, så MÅ vi katte- eiere sterilisere og kastrere kattene våres om de skal gå fritt ute.
Jeg jobber med dette til daglig go ser så mange triste sjebner, VÆR SÅ SNILL Ørnulf, ikke send PMS ut for å «få seg et nyp» igjen. Ta ansvar og steriliser henne.
God sommer ønskes fra Celine.
- said:
Jeg synes det er trist at det blir laget enda flere huskattunger når det er så mange som ikke får hjem:-((((
shakari said:
Siiiinnnsyk Nydelige:D
Tom Marius said:
Jøsses, har du forvilet deg inn her også da Ørnulf? festlig tekst som vanlig og kjempe gode bilder. Men selve kattungene var best^^
Hilsen kollega/exkollega
snusmumrikken said:
Åååååååååååå….så fine pusekatter.
Kjempekos å lese historien din, du skriver så levende. Jeg har 2 pusekatter selv en kastrat og en sterelisert så noen fine pusedotter blir det ikke hos meg med det første:)
Ørnulf Thyberg said:
Jepp!
Gjett om det var trist å gi dem bort…:-(
Ørnulf Thyberg said:
Tusen takk for hyggelig kommentar, Monstermor – og du tok deg meeeget godt inn igjen mtp. høflighet…;-)
Ørnulf Thyberg said:
Takk skal du ha, Lofilter :-))
Tulipz said:
Hei!
Herregud for en nydelig katt den med 3 farger var. Får du en til sånn,så vil jeg gjerne ha en. Har 2 katter fra før marmelade og tjukken.. Goe gattepøser!
Ørnulf Thyberg said:
Hei Clymer!
Jeg synes også det er ekstra flott med slike trefargede nøster. En dyrlege fortalte meg forøvrig at en katt MÅ være jente hvis den er sk. «tricolor». Snodig, ikke sant?
Charlie said:
Trivelig historie, men må og si du er veldig flink til å ta bilder;)
Ørnulf Thyberg said:
Takk for kjempekoselig kommentar, Catalyzator!
Lykke til med LillePusa og hennes reproduksjon :-))
perzmo said:
Herlige bilder og herlig skrevet. Og velkommen til VGB, håper du vil trives 🙂
tommel herfra også.
Ørnulf Thyberg said:
Hei Perzmo!
Takk for hyggelig kommentar og velkomsthilsen. Tar nok litt tid å lære seg å bruke denne bloggen, men det kommer seg litt etter litt 🙂
HildeS said:
Herleg historie, og nydelege bilete av søte pusekattar.
Min Rasmuspus er kastrert så her i nabolaget vert det ikkje noko reproduksjon:)
Tina said:
Alvorlig talt, dette er noe det verste jeg har lest om kattehold.
DYREPLAGER!!! Du kan da ikke avle frem flere katter når du er så ansvarsløs. Stakkars, stakkars, stakkart katter.
Dette innlegget tør du antakeligcis ikke legge inn på siden, men jeg håper du tenker deg om etter du har lest dette.
Inezi said:
Næmmen, så snuskeduskeruskete! 🙂
Jeg har adoptert en pusepus gjennom dyrebeskyttelsen. Den bor der, jeg betaler mat. Lekker ordningz, og det nærmeste jeg kommer å være puseeier. (For jeg har vurdert å bli stolt mjaueeier i 7 år. Fant ut at jeg trives med å ha pusen i andres trygge hender).
🙂
Chiruru said:
Åh, så fantastisk bra skrevet. Og så veldig…um…velkjent. Jeg kravler rundt på savannen med jevne mellomrom og leter etter pelsdotter. Og fy! så sinna de er hvis de først har blitt vant til uteliggertilværelsen…
Ørnulf Thyberg said:
Hei Tina.
Beklager sent svar, men kommentaren din (og mange andres) hadde havnet i bolken for «ikke ennå godkjente kommentarer» – uten at jeg skjønner hvorfor. Er fortsatt fersk i bloggsammenheng men finner vel ut av det etterhvert.
Jeg beklager å måtte skuffe deg, men jeg er nok ikke særlig redd for å legge ut kommentaren din. Slik jeg ser det så forteller den mer om deg enn om meg. Det hadde allikevel vær svært så spennende å få dine begrunnelser for å kalle dette dyreplageri og for å stemple meg som ansvarsløs. Denslags anklager er ganske kraftig kost, og jeg imøteser derfor ditt svar.
merete said:
Synes det var et fint og artig innlegg om katter. Må nok si at jeg også synes at det virker uansvarlig når du oppfordrer til videre avl av disse kattene. Som tidligere innlegg så er det helt rett at det er for mange katter som ikke har det så bra og som blir avlivet på groteske måter. Mange ender opp alene uten mat og et trygt hjem. Så ta ansvar! Steriliser katten din og begynn å bruk hodet!
Vegard said:
Godt skrevet, og jeg tror du er oppriktig glad i katten din. Men hvis du vil gjøre det rette (og det beste for både denne katten og katter generelt), bør du sørge for å kastrere henne.
Det fødes alt for mange kattunger i Norge. Årlig fødes det ca. 60000 hvorav 40000 vil bli hjemløse eller drept. Dette kan du bidra til å gjøre noe med ved å kastrere katten din.
Modern_9 said:
Du skriver morsomt, og bildene var jo bare helt herlige.
Velkommen til VGB foresten!
Catalyzator said:
Ja jeg også glemte i farten å ønske deg hjertelig velkommen til VGB 🙂
Det er trist at så mange såkallte dyreværnere stempler alle katte-eiere de ser som dyremisshandlere bare fordi de har mulighet og tid og ansvarsfølelse nok til å la sine katter få ha et godt og naturlig katteliv. Selv så bor jeg langt uti huttiheitaskauen og har alltid hatt katter og de er friske og sunne og trives utmerket. Min eldste ble nesten 20 år og jeg håper at det skal fødes småttinger på tunet igjen selv om jeg også blir kallt dyreplager av såkallte kattedyreværnere som setter katter i bur og fangenskap mens de leter etter hjem til de. Her i guds frie natur lever faktisk katter langt bedre enn i leiligheter og bur!
Lykke til med din PMS og hennes reproduksjon. Måtte hun spares for å bli innfanget av slike katte-ekstremister som steriliserer og kastrerer ved bruk av selvtekt og ikke lar dyra få mulighet til å leve naturlig liv hos mennesker som faktisk både ønsker og har muligheter til å ivareta kattens naturlige liv i naturlige omgivelser!
Inezi said:
Jeg måtte innom igjen. For å se på bildene av pelsdottene. Og bildet av eieren……:)
velkommen til bloggelivet! 🙂
Thor Arne said:
Joda, det er VELDIG hyggelig med katter. Har en ung hunnkatt her, som likner VELDIG på din, og den har løpetid…Fytterakkern, som den har løpetid! Jeg tror egentlig at når katter føder, så bør man la den være ifred. Min Andre katt (den første som fikk døde) fikk ungene iløpet av natta – hadde til og med vasket opp etter seg.
Men min første, hun hadde absolutt ikke noe imot å ha meg der når hun fødet. Hun trengte faktisk litt hjelp med den siste. Bare litt lett massering på magen, det gjorde sitt. Merkelig nok (kanskje ikke for katten) så var den sistfødte svært knyttet til meg, fram til hun ble overkjørt for 2 år siden. Herregud, kjør forsiktig i bebodde områder, folkens!
Ørnulf Thyberg said:
Ååhhh du verden da…!
Takker & bukker 🙂
Eier av han katt... said:
Dette var det trivligste jeg har lest på en mandag… nydelige små nøster 🙂
Aniskatt said:
Herlig historie, endelig en som tar ansvar, noe som mangler blandt oss mennesker når det gjelder katter.
Huskatter er blitt en – bruk å kast produkt.
Jeg beunderer deg 🙂
phenixmum said:
Herlig innlegg og nydelig kattebilder.
Her kommer jeg gjerne igjen til deg og lille PMS.
Hilsen og klem – for det pleier å være en god velkomst, fra phenixmum & Vidunderet hennes
bamse said:
jeg har en katt som jeg kaller pys:)
elllevilla said:
Herlighet for en nyyyelig katt du har!! Den ser veldig klok ut, og etter det du forteller, vet hun nok hva hun driver med. Jente med tak i! Åsså de nydelige nøstene under gjerdet, da! tittei, liksom….er det noen skummle der ute?
Koselig historie, syns jeg!
Deara said:
FOR noen skjønne kattunger! Fange dem med fiskehov..
En herlig historie!
Du er heldig ~ som har en så spesiell katt (personlighet)
:0)
Også opptatt av katters ve og vel. said:
Først må jeg bare si at de kattungene der er noe av det vakreste jeg har sett.
Og en liten opplysning om tricolor/skilpadde som vi også kaller det, de MÅ ikke være jenter, men om gutter kommer med tre farger er de gjerne sterile. Men det skjer!
Men til saken: som flere før meg er jeg også opptatt av at katter skal steriliseres/kastreres for det finnes utrolig mange hjemløse der ute. Huskatter har lav status,- for lett og skaffe seg og dessverre så alt for lett å kvitte seg med når det ikke er moro lenger.
Jeg klarer likevel å lese innlegget ditt med en god dose humor, jeg tror ikke du bevisst avler på huskatter, men syntes det er helt greit at de får kull. Og slik tenker jo de fleste før de ser problematikken, for det ER virkelig et stooort problem i dagens Norge!
Men et slikt innlegg gir dessverre veldig feil signaler!
Men jeg håper du steriliserer henne.
Ellers lykke til og ta godt vare på alle de firebente! Mætte de komme til ansvarsfulle mennesker som ser problemet.
loneli said:
Visste du at det fødes 60.000 kattunger hvert år i Norge? 20.000 av disse får et hjem… resterende 40.000 blir hjemløse eller drept.
Det kryr av hjemløse katter i norge, dyrebeskyttelsen jobber på spreng for å få inn disse å få de i et godt hjem.
du motarbeider alt dyrebeskyttelsen gjør.
hvorfor steriliserer du ikke katten din?
Du må huske at det er DU som vil ha kattunger, ikke katten din.
Dessuten er det IKKE bra for kattemor å få mange kull i året.
uansett om du får gitt bort alle kattungene dine, så tar de plassen til de hjemløse kattene på dyrebeskyttelsen som venter på et hjem.
Visste du at katten din kan bli gravid igjen 2 dager etter fødselen????
Og forresten så syns jeg det var dårlig at du ikke la ut innlegget mitt om kastrering som jeg skrev for noen timer siden
Celine said:
Det er utrolig frustrerende for oss som sliter hver bidige dag med å finne gode, trygge og varige hjem til hjemløse katter at det bevisst produseres flere.
Forstår du det, Ørnulf?
Og tror du, Ørnulf, at det er sunt for PMS sin kropp å bli drektig igjen så kjapt etter forrige fødsel?
Vet du hvem hun parrer? Om hannkatten er frisk, ikke nær beslektet med henne osv? Om han i det hele tatt er vaksinert mot smittsomme sykdommer?
Vaksiner du kattungene før de gies bort?
Får de ormekur?
Jeg bare spør…
Det er et stort ansvar å ha katt.
Vurderer du å sterilisere PMS?
Celine
-som fortsatt ønsker deg en god sommer..
Inger said:
Idag skal jeg hente 6 kattunger som en dame ikke klarte å gi bort. Selv sitter jeg for tiden med 14 hjemløse katter som folk har forlatt/sluppet ut uten ID-merking og uten å være kastrerte. Slik er livet for en katteelsker som ser baksiden av det du kaller for et ansvarlig kattehold.
En kjønnsmoden usterilisert hunnkatt og en ukastrert hannkatt vil, hvis de får gå fritt, i gjennomsnitt produsere 12 unger i løpet av et år. Året etter vil disse 14 kattene kunne produsere 84 kattunger. Innen 10 år vil man kunne ende opp med over 89 millioner katter. Selvsagt skjer dette ikke i virkeligheten, men det illustrerer hvilken enorm formeringsevne katten har.
Kattunger er skjønne, men det er lett å forstå at det etter hvert har blitt vanskelig å skaffe gode hjem til dem. Enkelte løser dette problemet ved å sette dem fra seg på landeveier eller kaste dem ut fra bil i fart. Eller man tar den tunge veien til veterinær for å avlive et eller flere dyr man har levd med i noen måneder, men ikke er i stand til hverken å beholde eller finne gode hjem til.
Så du Ørnulf er med på å ta plassen til alle de hjemløse kattene som finnes på alle omplasseringssentrene og kanskje også de som jeg måtte hente idag. Markedet er mettet for katter , så jeg blir vel sittende med disse også.
May Britt Anderssen said:
Hei du.
Så nydelig både mor og barn er :-), og så flott skrevet. Vi har 4 Abyssinere og en herlig huskattfrøken som heter Lazy. Jeg treffes på Nettby under navnet Abysinia, der står også litt om våre katter.
Du var heldig denne gangen som har klart å skaffe småterroristene bra hjem. Håper også du vet at de ikke må få reise fra mor før de er minimum 12 uker. Før den tid har hun ikke rukket å lære de alt de skal kunne for å bli flotte nye familiemedlemmer. Hva om disse hjemmene du har skaffet ikke vet å ta vare på de? Da ender de kanskje som hjemløse katter som vi til stadighet blir minnet om.
Jeg synes du skal ta og få PMS sterilisert for nå har hun jo hatt et kull og vi trenger ikke flere huskatter i Norge. Ikke for det vi skal ikke utrydde huskatten, men det finns så altfor mange av de som ikke har noe bra hjem. Så vær en ansvarlig katteeier og få henne sterilisert og oppfordre de nye eierene til disse nydelige små om å gjøre det samme er du snill.
Hilsen
Abysinia
Amazing_Grace said:
ÅÅÅ Gud hjelpe så nyyydelige!!
Tenk hadde jeg hatt en eller ro av disse da…
Men tørr ikke flere katter da vi mista både Stalin og Putin på under 1 år. Mye trafikk her. Det går ikke en dag uten jeg savner mine to små nydelige pusekatter.
Nå må jeg ligge alene uten Stalin på høyresiden og Putin på venstre…
Savner det å ha katt men tørr ikke av frykt for å miste dem.
PMS var jo et staselig navn;)
Catalyzator said:
Til alle dere som utnevner dere til værnere om «kattens beste»
Er dere nå så sikre på at det er kattens beste dere tenker på? eller liker dere rett å slett ikke å se naturens gang? Er dere så omsorgsfulle som dere poengterer dere å være? eller er det kun katter dere går i bresjen for mens gamle, syke og svake mennesker sitter ensomme og underærnert rundtomkring i norges land? Disse gamle som må plasseres på oppsamlingsplasser i flermannsrom og korridorer og ikke får ha så mye som en katt til selskap (her er det rom for utrolig mange katter)
Mentaliteten dere utviser kontra mennesker som virkelig bryr seg om katter og gir de et godt liv er faktisk skandaløs! Her skriver en omsorgsfull katte-eier om sin katt og dens barn og dere kategorisk dømmer han som dyremisshandler og at han oppfordrer til uetisk kattehold. Dere skulle skamme dere!
På meg så virker dere som en gjeng jentunger som aldri har kommet seg over barbidukkestadiet. Dere burde konsentrere dere om langt viktigere ting og ta dere av de kattene som IKKE har tilbud om hjem og omsorg istedenfor å gjøre livet surt for folk med omsorg for sine dyr.
Smultron said:
Herlig fortelling! Synd du gikk glipp av fødselen, jeg har overvært to slike, og det er helt fantastisk! (Den ene fødselen var min egen katt hjemme hos meg)
Utrolig flotte bilder også, vakre puser:)
PMS, et knallflott navn! Hehe:)
loneli said:
du kan ikke sammenligne gamle mennesker som blir syke når de blir gammel og ukontrollert avl på huskatter.
dessuten virker det på meg at du har LITE peiling på katt generellt.
du sier en katt har det bedre ute i naturen enn i en leilighet. Vet du hvor mange katter som fryser, sulter og tørster i hjel om vinteren???
Prøv å undersøk fakta før du kommer med usaklige argumenter som ikke holder mål.
At det er alt for mange hjemløse katter i Norge, er menneskeskapt.
det er mennesker som ikke «gidder» å ha katten sin lengre, de dumper den i skogen..på veiene!
Ta ansvar!!!! hørt om det eller?
Og katalyzator, om du ikke har katt, så har du kanskje ikke peiling på hva godt kattehold er?
Som jeg har lest her, så er det ingen som har kalt bloggeren dyremisshandler.
cina said:
Å herligheten. Så herlig skrevet og herlige pusekatter! Blir helt dårlig her jeg sitter nesten.
I dag koset jeg med en pus for første gang på en evighet, og det var jo bare fantastisk herlig. Søt og liten svart krabat som rullet på bakken og mjauet fornøyd.
Sukk. Jeg SKAL flytte en gang så jeg kan ha pusekatt.
Karoline said:
Det med «streng bedskjed om å få seg et nyp» var da selvsagt ikke alvorlig ment! du kan ikke bare gi en katt bedskjed om å gå ut å parre seg.. tror dere virkelig de ville hørt på dere? 😛
katter er selvstendige (VELDIG, til tider..!) vesner, og de gjør som de vil. hvis katten din ikke vil ha flere kattunger, gjør den slik som vi ville gjort: holder seg unna 🙂
synes det er tåpelig at dere tar en slik kommentar så utrolig seriøst; da har dere ikke mye ironiske og humoristiske celler i toppen..
jeg, personlig, mener at katter greier seg fint uten oss mennesker, og at de greier å skaffe seg det meste av mat osv selv, uansett. katten min er feit som en fotball, men han er nesten aldri hjemme. om katten får unger ute, så lærer den dem opp til å fange fugler og mus. (hvis dere er fra fugle og smådyr beskyttelsen kan dere ta kontakt…)
ellers; super tekst! fikk meg en god latter, her jeg satt alene! godt gjort, og bra skrevet..
får så lyst på slike små myke pelsdotter nå 🙂
Huldra said:
hei 🙂
kjempeflott historie :)ler så jeg hikster ;P Flott navn hun har fått oxo:)
Min pus, Evita, på 2 mnd, hilser oxo 🙂
Inger said:
Katalyzator skriver: «På meg så virker dere som en gjeng jentunger som aldri har kommet seg over barbidukkestadiet. Dere burde konsentrere dere om langt viktigere ting og ta dere av de kattene som IKKE har tilbud om hjem og omsorg istedenfor å gjøre livet surt for folk med omsorg for sine dyr».
Jeg er en voksen dame og som du sikkert såg av mitt forrige innlegg så tar jeg meg av hjemløse katter og har kommet over barbidukkestadiet som du ber oss katteelskere å komme over. Og til du som avler abyssinere. Ja, det er virkelig fine katter. Jeg har faktisk tre hjemløse abyssinere også i kolleksjonen min som ikke oppforstrer klarte å finne hjem til. De var visst ikke helt slik som de skulle være rasemessig for å kunne få sløyfer og premier på utstillinger !
Du herlige, gale verden.
Siv k Ellingsen said:
Fantastisk god skrevet, lenge siden jeg har ledd så godt av noe som har stått skrevet!
Takk for en god latter 😀
Å det var virkelig noen kjempenydelige katter!
Tone said:
Koselig historie :0)
Skjønne kattepusunger – i likhet med alle andre kattepusunger..
Katter er herlige dyr!
Janne said:
Du skriver fint og du virker oppriktig glad i katten din, så jeg regner med du ikke var klar over det som blant annet Vegard og Loneli her skriver: at det fødes 60.000 kattunger hvert år og at bare 20.000 av dem får ett hjem. Hvordan kan da etterspørselen være større enn tilbudet?? Det er så omvendt!!
Det finnes 50.000 hjemløse katter til enhver tid i Norge. Katter som sliter vondt og som ikke har noe hjem å gå til. Spesielt vinterstid lever de ett mindreverdig liv der mange fryser i hjel.
Jeg jobber daglig med hjemløse katter, prøver å informere folk om det store overskuddet..
Jeg legger ved ett lite dikt jeg har diktet- som er en ære til alle overskuddskattungene som ikke fikk oppleve det dine heldige krabater fikk:
—————————- ———–
Retten til ett liv
♥
Du sitter der- liten og uskyldig.
Med en livsglede og en livsvilje bare en liten pus kan ha.
Med en drøm om ett liv i en perfekt familie, med kjærlighet og stabilitet.
Men du er dessverre en av mange- en til overs- i en verden med full overflod av katter.
Du har vist ingen verdi, noen har bestemt at du ikke har livets rett.
Du var ett overskudd rike Norge ikke hadde bruk for.
Du var en gang en liten livsglad puseunge.
Men nå banker ikke hjertet lengre- nå er det over- før livet ditt egentlig fikk begynt.
Hvil i fred lille overskuddpus ♥♥♥
—————————- ————
Håper du vil kastrere jenta di (ja, det heter kastrering hos hokjønn også :=) og at om du vil ha en liten kattunge en gang, så kan du komme på omplasseringer rundt om å hente en liten pus som ikke har noe hjem =)
Dette er kun ment som info =)
Janne said:
Du skriver fint og du virker oppriktig glad i katten din, så jeg regner med du ikke var klar over det som blant annet Vegard og Loneli her skriver: at det fødes 60.000 kattunger hvert år og at bare 20.000 av dem får ett hjem. Hvordan kan da etterspørselen være større enn tilbudet?? Det er så omvendt!!
Det finnes 50.000 hjemløse katter til enhver tid i Norge. Katter som sliter vondt og som ikke har noe hjem å gå til. Spesielt vinterstid lever de ett mindreverdig liv der mange fryser i hjel.
Jeg jobber daglig med hjemløse katter, prøver å informere folk om det store overskuddet..
Jeg legger ved ett lite dikt jeg har diktet- som er en ære til alle overskuddskattungene som ikke fikk oppleve det dine heldige krabater fikk:
—————————- ———–
Retten til ett liv
♥
Du sitter der- liten og uskyldig.
Med en livsglede og en livsvilje bare en liten pus kan ha.
Med en drøm om ett liv i en perfekt familie, med kjærlighet og stabilitet.
Men du er dessverre en av mange- en til overs- i en verden med full overflod av katter.
Du har vist ingen verdi, noen har bestemt at du ikke har livets rett.
Du var ett overskudd rike Norge ikke hadde bruk for.
Du var en gang en liten livsglad puseunge.
Men nå banker ikke hjertet lengre- nå er det over- før livet ditt egentlig fikk begynt.
Hvil i fred lille overskuddpus ♥♥♥
—————————- ————
Håper du vil kastrere jenta di (ja, det heter kastrering hos hokjønn også :=) og at om du vil ha en liten kattunge en gang, så kan du komme på omplasseringer rundt om å hente en liten pus som ikke har noe hjem =)
Nema said:
Du skriver veldig godt og tar nydelige bilder, må jeg si! Kan se (lese) at du er glad i katten din 🙂 Har selv en tricolor pusefrøken, og synes selvsagt at hun er den vakreste katten i hele verden.
Jeg er imidlertid veldig enig med de som har kommentert at man burde sterilisere og kastrere kattene sine. Har selv sterilisert katten min, og hun er nå 13 år og sprek som en kattunge. Det ironiske var at når legen åpnet henne opp, så han at det var noe feil med eggstokkene, så hun kunne sikkert ikke fått kattunger uansett.. 😛
Men: Det er alt for mange katter i landet, og katten hører ikke hjemme i den norske fauna, og er ikke beregnet på å gå ute hele året. De er faktisk avlet frem for å være kjæledyr! Alle katter fortjener et godt hjem, og en høyere status. Antallet hjemløse og mishandlede katter viser en skremmende bruk og kast-mentalitet. Når den søte kattungen blir stor, er det mange som finner ut at de kanskje ikke har plass og tid til å ha katt likevel…
Vel, vel.. God sommer til deg og PMS ihvertfall, med eller uten flere søte små kattunger 🙂 Håper det blir mer katteblogging!
Hans Peter Sandberg said:
Rigtig sjov historie . Spesielt etter at vi i dag har sett vår nye kat /katte . De var 1 1 mned gammel og vi skal få dem etter de officielle 12 uker .
Vi gleder oss
Takk for din gode historie
Hilsen Hans Peter
FreakyGhost said:
katter er hærlige! ja det er de, men gå inn en tur på dyrebeskytelsen du;) da får du høre hvordan den egentlige verden fungerer. jeg har vokst opp med det der du holder på med, men etter å ha jobbet i dyrebeskyttelsen så har jeg irritert min mor med vaksinering, omsorg. dyrlegesjekk, skikelig mat og alt det den pusen trenger og så er den INNE KATT!!! og de nyyyyyyyter det! den første katten min var fra dyrebeskytelsen var blitt forlatt og hadde unger, det jeg lærte det hun har opplevd er: slått med pinne, sparket, slått, glemt, forlatt og selføgelig: at katten følte seg JÆVLIG!!! men utrolig nok klarte jeg og roe henne ned og få henne på et vanligt *ikke få så panikk i hver eneste bevegelse jeg tar* nivå, og hun ble en glad katt. og hun var STERILISERT! det er greit at det er naturens gang men fy faen. jeg synes at mennesker er den værste skapt vesnet EVER! de slår og faktisk FLÅR katten. ( bare spør så skal jeg be kari mills sende noen flotte bilder av flådde, brente, bankte, druknet, mishandlet på det tusende og ødelagte katter. Og det er det mennesker gjør med katter. det er trist ja, men det skjer. vær så snill å kastrer katten din. det er alt for mangen jævler her i verden som ville ha gjort masse ting til dine nydelige puser. det er greit at du ville aldri gjort det, men det er tonnevis av dem. hva om en av de nydelige pusene dine plustelig blir funnet mishandlet og død, hvem tror du har skylden i det? det er ikke kattemoren sin feil, hun følger bare instinktet. er det deg? ja! hvem slapp katten ut for å få unger, og hvem så styrte med alt dette her? ikke le av dette her som om jeg er en idiot, eller de andre som prøver hart til å få deg til å forstå at katter har det ikke bra i denne verden. og de får det ikke bedre av det du styrer med… jeg snakker til dere alle som ikke har hjerne til å skjønne hva dere gjør med disse skjønne små nøstene. vær så snill å stopp dette her. ta en tur til disse senterene som sliter seg i hjel for å klare å få et godt hjem til alle kattene. hørr på historiene, prøv å forstå smerten til disse pusene. katter som ikke har et hjem, har ikke et liv, ikke en person som er glad i dem, bir sett som en pest, for det problemmet MENNESKER har skapt!!! vær så snill…
Bjørg said:
Til Karoline:
Du mener kattene klarer seg selv, og nevner eksempelet med din egen katt. Den er feit, og nesten aldri hjemme… Det betyr trolig at det er ANDRE som mater katten din. Gir du den nok mat selv, holder den seg mer hjemme.
På seinhøsten så jeg to små nøster, sky og ville, to overskuddskattunger fra forrige sommers tankeløse avl. De forsvant da vinteren kom. De møtte sikkert sin skjebne i form av sult opg frost.
Jeg har fanget inn halvville, frareiste katter, og sørget for å fått dem videre til omplassering. Jeg VET hvilken skjebne alle de hjemløse går i møte, og hjertet mitt blør for dem daglig.
Katalyzator har ikke peiling på hva han snakker om. Takk til alle dere som deler mitt syn. Ei stund trodde jeg at jeg var alene…
- said:
Så nydelig!!!!!! 🙂
Frittijoff said:
Sorry å måtte si dette…
Men kjempe søte kattunger!!! VIRKELIG!
Men du sier etterspørselen var større enn du hadde kattunger, så nå vil du sende ut katten din for å bli drektig igjen.
Fargene er vel den største grunden til den høye etterspørselen vil jeg tro.
Men hva om hun parrer seg med en annen hannkatt nå, noe hun mest sannsynlig vil gjøre da hannkatter er «streifere». Da sitter du ikke med samme resultat som sist. Ikke samme fargene ikke samme pelsen, Og kanskje 8 kattunger som du ikke blir kvitt! HVA gjør du da! TENK deg om. Vil du virkelig ha 9 katter gående hjemme. Eller blir de offer som mange andre 1000 kattunger hver sommer? De blir dumpet tatt med til en «sill» nabo som kan knerte de i hue. eller avlevert hos vetten…
Hadde jeg vært deg, hadde jeg tatt vare på de minnen om disse små bebbsene som ble. Og hengt bildene på veggen! for ja det er de virkelig verdt! Men jeg tror jeg ville tatt med pusemor til vetten og sterilisert henne!
Catalyzator said:
#55 Inger…
Jeg syns ikke din kommentar holder seg til reell fakta her. Jeg har ikke bedt noen om å komme over barbiedukkestadiet… Jeg skrev at på meg virker dere som…
Vedrørende damen med abbysinere kan jeg heller ikke se at hennes kommentar inneholder noe om at hun avler abbysinere og dessuten er det vel å dra det litt langt om du insinuerer at hun fortjener kritikk fordi andre ikke har et ansvarsfullt kattehold av eksempelvis samme rasetype katt.
Og til #51 Loneli… Ordet dyreplager som beskyldende utrop står med klar skrift i en kommentar lenger opp og likestilles således i min kommentar med ordet dyremisshandler som jeg benevner som konkludering efter en kategorisk beskyldning i kommentarene.
Jeg syns det er utrolig at folk skal bli så ampre og negative bare fordi en omsorgsfull katte-eier går ut på en blogg med et flott innlegg og humor og bilder og viser her å gå foran med et godt eksempel på hvordan det faktisk er mulig å ha et ansvarsfullt kattehold og ivareta både kattens naturlige interesser, dens liv og menneskets interesse samtidig.
Solveig/dragonly said:
Jøsses!! jaggu var du her også gitt 😀
De er nydelige!!!
Rett i favoritter 😉
benbye said:
Artig og velskrevet historie! Skjønne katter også. Ser du har fått litt ris for at du lar katten din få unger, men er det da bare rasekattavlerne som skal ha lov til å la kattene formere seg? Og de bare kasserer unger som ikke er pene nok og kan gi penger i kassa – er det god moral?
Bare la katten din få unger, du! Jeg er sikker på at du tar godt vare på dem og ser til at de får et godt hjem.
Jeg avler kattunger hvert år og etterspørselen er så stor at der er alltid noen på venteliste. Stort sett er det folk jeg kjenner og jeg vet at kattene får det godt. Jeg besøker dem eller ber om et bilde og en rapport når kattene blir voksne.
Ennå har jeg ikke vært nødt til å avlive en eneste kattunge og jeg leverte hele 18 stk. et år. Jeg har heller ikke sett en eneste av mine ha det vondt.
http://www.vgb.no/164…
http://www.vgb.no/blo…
http://www.vgb.no/blo…
Ørnulf Thyberg said:
Milde himmel…!
Jeg åpnet jo blogg på VG for å få respons på mine skriverier, men dette var allikevel over all mulig forventning. Takk til dere alle – både «pro og anti».
Det har riktignok vært noen påstander som ikke kan stå uimotsagt.
Aller først vil jeg nevne at jeg har lang erfaring med små pusebarn. Alt i alt har jeg tatt imot nærmere 30 stykker. Samtlige har blitt overlevert til dyrevenner UTEN å avertere – alt har gått via bekjente. Samtlige kattunger har gjennomgått ormkur, men vaksine overlater jeg til nye eiere – bl.a. fordi til og med dyrleger strides om nødvendigheten av dette, i tillegg til det økonomiske aspektet selvsagt.
Det finnes mennesker som avler opp alt fra katter til kuer for vinnings skyld. Jeg lar katten min få noen kull med unger som jeg sosialiserer og gir til dyrekjære mennesker. Den dagen jeg ikke får gitt bort barna så beholder jeg dem selv OG steriliserer kattemor.
At det finnes mange hjemløse katter på grunn av andres skjødesløshet er ikke noe argument for at jeg skal gi avkall på gleden ved å ha kattunger. Rett heller skytset dit det hører hjemme, altså mot de virkelige dyremishandlerne som ikke bryr seg katten om kattene.
Superdog said:
Hei!
Syns alle burde ignorere catalyzators kommentarer, det er tydeligvis en person som bare er ute etter å lage kvalm! Uansett, kjempe artig skrevet! Det her var morsomt å lese, er alltid så gøy å se at folk bryr seg om katter. Jeg er vant til at de 12 årlige kullene ble slått i hjel etter et par dager hos mor. Syns derfor det er ekstra gøy å se (spesielt menn!) med omsorg for katter, de er herlige dyr.! Men etter en del frivillighets arbeid med dyrevern er jeg også veldig klar over overfloden av huskatter, og det er et stort problem, som man må ta hensyn til som katte eier.
Selv er våre to katter sterilisert, og de lever et like fullverdig katteliv som alle andre katter av den grunn! Ute og jakter mus hele natta, sover og er late og glade på dagen! Et herlig katteliv!
PS: visste du at i forbindelse med dyrevern er det mange veterinærklinikker som har halv pris på sterilisering/ kastrering?
_Snublefot_ said:
Du verden her var det jammen mange som hadde fryktellig MYE å si…
Men jeg svinser altså bare innom på ny for å ønske velkommen sånn fra en pusedame eier til en annen!
Ny favoritt du :)Snublende god natt skal du ha.
OberDesiah said:
Fin historie, skjønne katter. Men steriliser katten for helvete
Hepatica said:
Skjønne puser. Like skjønne som mine to kastrerte. Smarteste jeg har gjort noen gang.
Må bare si en ting: Å dytte nesen til en kattunge ned i urin har ingen som helst effekt på å gjøre den renslig. En katt forbinder ikke den lukten med noe vondt – det den ikke liker er å få snuta våt. De aller fleste katter finner kattedoen selv.
Best metoden er å holde øye med ungene, og straks de huker seg ned, ta dem i nakkeskinnet og plasser dem i kattekassa. Når det blir en våt flekk i sanda roser du dem masse. Det gir straks resultater!
Ellers er jeg fullstendig enig i at katter generelt bør kastreres. De blir ikke mindre kosete, rampete, vakre, snille, musefangere av det.
Sylja said:
Tenkte eg skulle stikke innom att… Og DET er det visst mange som har tenkt før meg! *ler*
Vel, eg ville berre sei at Kattaklore no er stolt mamma til 5 små. 2 damer og 3 herremenn etter det eg kan bedømme no. Alt gjekk stille og pent for seg i ei kasse under hjørnebordet. 🙂
Kristin said:
Det er helt utrolig at på tross av alle disse kommentarene, flere av dem fra mennesker som jobber med hjemløse katter hver eneste dag og vet hvordan ståa er, at du ikke tar det til deg. Jeg må innrømme at jeg lar meg provosere av deg.
Selvfølgelig er det koselig for deg med kattunger, men du MÅ tenke på alle de stakkars kattene som ikke har noe hjem. Jeg oppfordrer alle jeg hører om som vil ha katt, til å ta en katt fra dyrebeskytelsen eller omplassering. Det er mer enn nok katter som venter på ett hjem, om vi ikke skal produsere flere.
Vær så snill å tenk over hva du gjør. Du bidrar til å gjøre ett stort problem enda større.
Monica said:
Hei 🙂
Du skriver veldig morsomt og underholdende. Jeg ser du er glad i pusekatter. Men jeg vil sterkt anbefale deg å kastrere katten din. Det er mer enn nok katter i Norges land. Det er så trist med alle de som blir vanskjøttet og alle de som er på omplasserings senter og venter på nye hjem. Det er mange som vil ha søte kattunger, men få som vil ha godt voksne katter.
Kastrerer du katten din får du en roligere og mer kosete katt. Hun vil sannsynligvis leve lenger som kastrert, og du vil i tillegg slippe tissetrengte hankatter som markerer rundt huset ditt for å vise at «hu er mi altså!» 😉
Ps: NYDELIG katt du har
ulla47 said:
#69 da ble jeg litt roligere 🙂 morsom historie, men for alle som jobber med dyrevern blir det litt mot strømmen at du vil «ale opp» katter. Vi ser desverre alt for mange triste skjebner fra uansvarlige katteeiere som lar kattemor få kull på kull og så blir de dumpet/ overlatt til seg selv. Vi har haugevis av kattunger i akuttmottaket hver sommer, de fleste funnet dumpet og ofte sammen med kattemor. Det er også en kjennsgjerning at «pene» katter får lettere nytt hjem, dessverre.
Kattunger er en glede, og en opplevelse å ha i huset ;-)( en stund.. til gardinene er perforert og sofaen ihjelklort.. og du ikke har sovet normalt på en måned fordi det ligger små kattepoter i håret ditt…. Lykke til med pus, hun var helt nydelig.
Kakemonsteret said:
Jeg håper de som synes katter ikke skal få unger også oppfordrer til å adoptere menneskeunger istedet for å føde selv. Veldig egoistisk å sette barn inn i verden når det er så mange allerede som trenger et godt hjem.
Linda said:
Så nydelige de er! Og veldig morsomt fortalt også 🙂
Blir kattungesyk (Du vet, motsatte av valpesyk 😉 ) når jeg ser bildene!
Men sinna pusen hjemme tok det dårlig nok med en huskompis, tviler på at hun godtar flere. *sutre*
Kråka said:
Hei!
Ser at bedreviterne har vært og kjeftet på deg. Å kalle deg en dyreplager er da i det sterkeste laget!! Jeg synes det er flott at folk sier i fra, men si det heller i bedre tonelag enn hvor man leser dyreplager, uintelligent o.l.
Jeg er enig i at du er en uansvarlig katteeier, men likefullt en god katteeier, ettersom hunkattene kan bli rene fødemaskinen. osv osv.
Jeg vil bare oppfordre folk generelt til å sterilisere/kastrere kattene sine! Dette fører til et bedre katterykte og ikke minst hunkattene får et bedre liv. (De slipper å bli forfulgt av kastanjettbrigaden? 😉 )
Kjempefestlig blogg 🙂 Deilig skrevet, var en fryd å lese. Og pusebarna er jo bare SÅ nydeli. Lykke til med de søte små. (hvis du gir de bort, KREV at de skal bli sterilisert/kastert og ikke gi de vekk før 12 uke. Nok bedreviting fra min side)
Ørnulf Thyberg said:
Hei Kristin.
Det er nå engang slik at andres meninger kan være provoserende. Det er vel ikke dermed sagt at man må endre standpunkt av den grunn, eller pleier kanskje du å snu totalt på grunn av at noen lar seg provosere? Om man ikke står for noe så vil man falle for alt…
Nå er det jo heller ikke slik at jeg har tenkt å «bekatte» verden alene. Men for meg er dette en hobby og en lidenskap, som jeg forøvrig tror jeg legger mer alvor i enn mange andre. Så et kull eller to til vil det nok bli – uansett hvor provosert du måtte være.
Som en kuriositet kan jeg nevne at kattemor er en av de mange hjemløse kattene det har vært skrevet om her. Hun hadde blitt fanget og var klar for veterinærens sprøyte da jeg kom innom.
Viser forøvrig til #78 – etter mitt skjønn en kongekommentar som burde være en tankevekker for alle kritikerne. Man skal da virkelig ikke nekte seg selv gleder og seriøsitet bare fordi det finnes «nok fra før» grunnet andres skjødesløshet og likegyldighet.
Irene said:
Det var en herlig historie… 🙂 Kan tenke meg det var litt leit å gi fra seg de små nøstene, får håpe du snart får noen nye da og at du igjen kan bli en stolt «far»
Ørnulf Thyberg said:
Hei Kakemonsteret!
Takk for en aldeles praktfull kommentar, som setter ting i perspektiv og bør være en tankevekker for mange. Man setter barn til verden utelukkende for sin egen gledes skyld, totalt uavhengig av hvor mange barn som lider og trenger et godt hjem.
Kritikerne vil sannsynligvis hevde at sammenligningen ikke er relevant, men det er den i høyeste grad. Man gjør noe for sin egen del, uavhengig av hvordan ståa er ellers i landet. Og det skulle da virkelig bare mangle!
Det er som kjent lettere å se splinten i sin fiendes øye enn bjelken i sitt eget…
ulla47 said:
#78 ja det synes jeg faktisk, slett inegn grunn til å lage en liten kopi av seg selv når der finnes så mange foreldreløse barn.
Ørnulf Thyberg said:
Heisann Sylja!
Joda, her går det vilt for seg. Morsomt det da, men snakk om å havne i løvens hule allerede fra starten. Kombinert med at jeg fortsatt ikke helt skjønner hvordan denne bloggen fungerer, slik at bl.a. kommentarer blir borte uten at jeg begriper hvorfor, så ble det høy stemning…
Gratulerer så mye som…ehhh…mormor?
Hilde Lervik said:
Si fra om hun kommer i lykkelige omstendigheter igjen da… en slik søtnos vil jeg også gjerne ha!
Jill Leknes said:
Utrolig fornøyelig lesning 🙂
Aniskatt said:
Glemte i et tidligere innlegg
Kasterer katten din, ikke la fertile huskatter/rasekatter gå rundt.
Norge flpmmer over av løskatter, søte små nøster uten hjem, ikke bidra med dette
Ta ansvar steriliser hunkatten din
Ørnulf Thyberg said:
Hei Kråka!
Nå er jeg relativt hardbarka mht. kommentarer, så jeg skal nok overleve dette også.
Det har selvsagt ingenting med dyreplageri el.l. å gjøre. Om jeg derimot hadde avlet katter uhemmet og latt dem gå for lut og kaldt vann så hadde saken vært en helt annen. Men det har jeg altså aldri gjort og vil heller aldri gjøre. Er nok alt for glad i katter til å gi dem bort til hvem som helst eller bare forlate dem.
Neste gang tenkte jeg å skrive om min andre hobby og store lidenskap, nemlig oppdrett av mordersnegler. Blir sikkert litt liv og røre av det også…;-)
lille my said:
Først av alt: Hellan dussen for noen nydelige nøster!!! Utrolig flott historie!!
Men så til noe som ikke er fullt så koselig – få katten din sterilisert fort som f¤¤¤! Det finnes alt for mange uønskede kattunger som forlates eller avlives på de mest bestialske måter. Du var heldig denne gang som fant gode hjem til alle, men det er ikke sikkert du er like heldig neste gang. Ta en kikk i avisene og på internett nå så ser du hvor mange kattunger som «gis bort til dyrekjære venner» osv. Hvordan kan en vite at en helt ukjent person er dyrevennlig?? Vi har her i Norge et stort katteproblem pga av alle uansvarlige eiere som lar fertile katter spasere fritt. Hadde alle som ikke skal bruke katten i avl, kastrert/sterilisert de – ville vi ikke hatt alle disse stakkers hjemløse nøstene.
Mange skylder på at det er så dyrt å kastrere/sterilisere katten. Det koster ca 600 for en hannkatt og mellom 1100 og 1500 for en hunnkatt. Det er mye penger, men dersom dere ikke er villige til å spandere det på katten, skal dere heller ikke ha dyr!! Det skal ikke være gratis å ha dyr!
Shrek said:
Det er nå helt unødvendig med trynet-i-dritten taktikken for å lære dyr å gjøre fra seg i sandkassen/ute/whatever!
Eirik said:
fine katter. Men er enig i det mange andre sier her. Ta deg en tur til dyrebeskyttelsen og se alle som ikke har noe hjem på grunn av folk som tar til seg kattunger for så å » gå lei» når kattene er store. skjønner at du synes det er morro å få kattunger. men prøv å se litt lenger frem. tenk på andre enn deg selv. for katten din har det like godt som kastrert katt, om ikke bedre..
Turid Gulbrandsen said:
For en herlig historie. Fikk meg en god latter nå. Selv har jeg to Hann katter som er kastrert. Den ene fikk jeg av naboen og den andre fant jeg nesten helt
utsultet. Tok den med hjem jeg og han er
en hjemmekjær og kosete katt. Kan ikke
tenke meg ett liv uten disse nydelige
pelsdottene.
Inger said:
«Mitt navn er Sam» er en sann historie som kanskje vil overbevise i det minste noen mennesker til å gjøre det eneste rette; kastrere eller sterilisere sitt kjæledyr. Du kan lese historien her:
http://www.norskhuska…
Mitt navn er Sam»
Klippet ut av Cherokee Daily Times, 31.12.01.
Oversatt av Hege Johansen.
«Mitt navn er Sam» er en sann historie som kanskje vil overbevise i det minste noen mennesker til å gjøre det eneste rette; kastrere eller sterilisere sitt kjæledyr:
Jeg husker ikke mange av mine oppgaver fra videregående skole, men et foredrag jeg gjorde har for evig og alltid låst seg fast i min hukommelse. Oppgaven gikk ut på å overbevise. Jeg bestemte meg for å diskutere kastrering og sterilisering av kjæledyr, med den målsetting om å overtale min klassekamerater til å kastrere eller sterilisere sine kjæledyr.
Jeg begynte med å undersøke emnet, og fant ut at millioner av hunder og katter hvert år ble avlivet kun fordi det ikke var noen hjem til dem. Hvert år ble såkalte elskede kjæledyr levert inn til Hjelpesenter for dyr med de dårligste unnskyldninger, eller ennå verre, kjørt langt vekk fra det hjemmet de kjente og overlatt til seg selv, forvillede og redde. Døden var ofte en velsignelse. Jeg bestemte meg for å besøke et Hjelpesenter i mitt nærområde og låne en valp til mitt foredrag, som et visuelt hjelpemiddel. Jeg kunne ramse opp alle fakta og tall uten engang å se i mine notater, men følte at en valp ville tilføre foredraget det endelige, følelsesmessige poenget. På Hjelpesenteret møtte jeg Ron, markedsansvarlig, som spurte om jeg ønsket en omvisning på området før jeg valgte ut en valp. Jeg sa ja.
Resepsjonsområdet var fullt, mest av mennesker som skulle levere inn kjæledyr de ikke lenger ønsket. Jeg ble fortalt at dette Hjelpesenteret tok inn ca. 50 dyr pr dag, og adopterte ut ca. 20.
Mens vi sto der, hørte jeg deler av samtaler: «Jeg kan ikke beholde ham, han graver hull i hagen min», «Jeg kan ikke kontrollere henne», «De er jo så søte valper, jeg vet dere kan finne hjem til dem…. Dere vil vel ikke avlive dem, vil dere?».
Jeg hørte en av de frivillige ved senteret forklare damen med valpekullet at valpene hadde liten mulighet til å bli adoptert.
Damen trakk på skuldrene og sutret, «Vel, jeg kan ikke gjøre noe med det. Det er deres jobb å finne nye hjem til dem».
Det var ikke bare mennesker der som brakte inn deres egne kjæledyr, men hjemløse ble også brakt inn. Virkeligheten slo meg, og jeg følte meg deprimert. Ingen statistikker kunne fortelle historien på samme måte som det å selv se hva bruk- og kastmentaliteten gjorde mot levende, tillitsfulle kjæledyr.
Til slutt stoppet Ron foran en stengt dør. «Det var det, unntagen avlivningsområdet. Våre besøkende ser aldri dette området, men du kan virkelig ikke fortelle hele historien uten å oppleve slutten. Jeg vil forlate deg her sammen med Peggy, og vil møte deg igjen i resepsjonsområdet om ca. 15 minutter». Med det, gikk Ron sin vei.
Da jeg gikk inn i rommet, snappet jeg hørbart etter pusten. Rommet var lite, med bur på den ene siden med et skap fullt av sprøyter og medisinflasker med klar væske. I midten av rommet var det et eksaminasjonsbord. Det var to dører utenom den jeg kom inn gjennom. Begge var stengt. På den ene sto det «Forbrenningsovn» og på den andre døren var det ikke noe skilt, men man kunne høre forskjellige dyrelyder komme fra den stengte døren.
Innerst i rommet, nær døren til forbrenningsrommet, sto det to bord på hjul. Lakener var drapert over dem, men jeg kunne se at de var fyllt opp med kroppene til døde kattunger og valper. Jeg stirret med gru. Ingenting hadde forberedt meg på dette. Jeg følte bena mine ble svake, og jeg begynte å puste raskt og hult. Jeg ville løpe. Peggy så ikke ut til å være oppmerksom på min reaksjon og mine følelser.
Hun plukket opp et ark. «Etthundreogfemtitre er neste. Jeg skal gå å hente ham.» Hun la fra seg arket og åpnet den umerkede døren. Veggene var fyllt opp med bur…alle opptatt. Peggy åpnet døren til et av de nederste burene og tok ut en medium stor hund. Jeg kunne se at hunden bare vare en valp, kanskje 4 eller 5 måneder gammel. Peggy løftet den opp på eksaminasjonsbordet. Arket i hånden hennes fortalte at han hadde blitt overgitt av sin familie fordi han hoppet opp på barna.
Nederst på arket sto det skrevet: «Mitt navn er Sam.»
Peggy var rask og effektiv, pga lang erfaring gjettet jeg. Hun begynte å fylle sprøyten med den klare væsken fra en medisinflaske.
Jeg sto ved enden av bordet, og kunne se øyeblikket da 153 gikk fra å være en nysgjerring valp, til en forskremt valp. Han likte ikke å bli holdt fast og begynte å kjempe for å komme løs. Jeg fikk til slutt stemmen min tilbake. Jeg bøyde meg over den redde valpen og hvisket, «Sam. Ditt navn er Sam.»
Ved lyden av navnet sitt, sluttet Sam å kjempe. Han begynte å logre og hans myke, rosa tunge stakk ut for å slikke min hånd.
Det var slik han tilbrakte sitt siste minutt. Peggy satt den dødelige spøyten. Jeg så hans øyne gå fra håp til ingenting. Det var raskt over. Tårene mine falt ned på den stille kroppen.
«Nå vet du,» sa Peggy mykt. Så snudde hun seg vekk. «Ron venter på deg». Jeg tumlet tilbake til resepsjonsområdet.
Ron ga meg valpen og ønsket med lykke til med foredraget.
Jeg tenkte på mitt vel forberedte foredrag med alle de harde, kalde fakta da jeg kom til skolen med valpen Doe. Da jeg sto foran klassen med valpen i mine armer, trakk jeg pusten dypt, og fortalte klassen at jeg hadde valgt å se vekk fra mitt opprinnelige, godt forberedte foredrag. Jeg fortalte dem om mine opplevelser ved senteret. Da jeg fortalte om livet og døden til Sam, ble jeg oppmerksom på at jeg sto og gråt.
Jeg fikk en «A» på foredraget, men det betydde ingenting. Noe annet som hendte betød noe derimot.
To dager senere, den siste dagen av semesteret, stoppet en av mine klassekamerater meg på vei ut av klasserommet. «Jeg vil at du skal vite at jeg adopterte valpen som du tok med til klassen,» sa hun. «Hans navn er Sam.»
Pittelillemeg said:
Hehe, det her ble jeg glad av å lese 🙂 Puser er alltid fine og artige. Men litt dumt dersom man er allergisk 🙂
Catalyzator said:
Jeg syns fremdeles det er groteskt hårreisende at disse såkallte katte-elskere og værnere av kattens liv kan få seg til på en totalt ukritisk måte å angripe en katte-eier på en slik umoralsk måte som de har gjort nedover i kommentarfeltet her.
Tilåmed på min hjemmeside har en av disse vært å spredd løgn og kvalm om hva jeg har skrevet i kommentarene her osv. Det er helt utrolig hva slike mennesker kan få seg til å gjøre tydeligvis.
Jeg oppfordrer atter igjen, slik også innleggskribenten har gjort, Konsentrer dere om de kattene som virkelig trenger hjelp og angrip de menneskene som virkelig er dyremisshandlere men la nå denne historien få stå som nettopp det gode eksempelet på både godt dyrehold med omsorg og ansvarsfølelse det faktisk er og vis denne katte-eieren respekt.
Led deres energiske dyrevernenergi dit hvor det faktisk trengs og ikke mot mennesker som faktisk viser ansvar!
Catalyzator said:
PS….
Jeg gleder meg til å lese om ditt mordersnegloppdrett :D)
Frk_Meg said:
For en bra puse historie:)
Takk for at jeg fikk lese.
Hilsen Frøken Meg:)
martin said:
Din iIDIOT !!! steriliser katta di.. trenger ikke være Einstein for å skjønne den !
Katteverne steder rundt om i Norge er overfylte av katter som trenger hjem.. Kan ikke ALLE de «kattevennene» som du kjenner hente katter derfra istede da ?
Svar meg på den du…
Argh folk som deg gjør meg så jævlig forbanna.
loneli said:
Det er fordi sånner som bloggeren her, som gjør at dyrebeskyttelsen har mye å gjøre.
prøv å ta deg en tur på dyrebeskyttelsen å se alle de kattene som «en gang» hadde et hjem.
Hvorfor skal ikke vi få lov å komme med fakta?? det er MER ENN NOK av hjemløse katter i norge, derfor syns ikke jeg det egner seg å drive avl på huskatter når det finnes så mange i fra før.
Om du synes dette er groteskt hårreisende, har du neppe sett mye «hårreisende» i din tid. Dette er fakta!
ann iren jensen said:
hei…
nydelige nøster…..
nestegang hon får onger bsiller eg en…
Mette said:
Ingenting er som å starte dagen med en slik historie:) Nydelige puser… Blir aldri kjedelig med en katt eller fire i huset. Ha en fortreffelig dag!
Ørnulf Thyberg said:
En voksen, reflektert, gjennomtenkt og særdeles velformulert kommentar.
Norge takker Dem.
Ha en aldeles strålende dag 🙂
cornflakes said:
nydelig!
helt herlige katta!!:) gøy skrevet!!
min egen lille lurvi stakk til skogs i påsken, og jeg trodde i mitt fortvilte sinn at hun frøs hjel i 15 minus.
Men jeg fant henne (uten hov), under naboens veranda, i full gang med 3 monser.
Så for noen uker siden ble hun en ung kattemor, som vokter sine små med stor innlevelse.
fedrene har jeg siden sett slåss med hverandre, kanskje de kjemper om hvem som skal få navnet sitt i dåpsattesten?hehe
sunn fornuft said:
Jeg elsker gode historier om dyr.. denne her var elendig…
Du kan ikke oppdra kattunger med å stikke nesa deres i deres egen urin og trod et fikkd e renslige.. de ville blitt renslige uansett, ved normal utvikling.
Ikke kan du overbevise mennesker som vet hva ansvar for dyr er og sunn foirnuft angående en dyreart som er problematisk: katten, om at du har fullt ut forståelse og innsikt i ditt dyrehold her!
For det første… så er du med på å øke kattebestanden i Norge og påstår at du leverer unger til kjente og har iallefall klart det med 30 stykk, kom ikke her og prøv å påstå noe så dumt… Du burde jo ha brukt opp din villige omgangskrets av bekjente for en god stund siden, spesielt fordi katter lever lenge og dødsfall blant kattene du har omplassert er ikke nok til at din omgangskrets kan fortsatt ta imot. Og enda har du ikke annonsert etc? Og du er sikker på at alle de 30 har det bra eller har hatt det bra??
Dette er rett og slett idiotisk…. verse er at du har denne jævla bloggen både her og i Tønsbergsblad. Kan ikke du sterilsere katten din og heller ta bilder av andres kattunger hvis du absolutt må??? a deg en tur til et senter og snakk med folk som jobber der og ta bilder av alle de små nusselige hårdottene som ble funnet i søppeldunker, langs veikanter, er du heldig kan du rekke et par bilder før noen av kattungene dør pga sykdom og plager som kommer av utsetting og mangel på kattemor osv….
JEG VET HVA JEG SNAKKER OM.. fordi denne problematikken har jeg jobbet med i mange år… og noen ganger er de verste er de som hevder å være tilsynelatende dyrevenner, men sprer dårlige holdninger og gjør det til noe lettvint… slik som denne bloggen gjør
Ørnulf Thyberg said:
Jepp – det burde du!
I nattens mulm og mørke slipper jeg dem løs i hagene til naboene mine. Målet er å gjøre om hele dritten til en eneste stor komposthaug. Sneglene har selvsagt blitt sulteforet over lengre tid, slik at skaden med den tilhørende skadefryden blir komplett.
Alt i uansvarlighetens navn – naturligvis 😉
Ørnulf Thyberg said:
Takk for hyggelig kommentar, Cornflakes 🙂
Her i gården har en av hannkattene – som helt tydelig er opphav til minst én av ungene – dukket opp med jamne mellomrom. Det eneste han har oppnådd er å bli kjeppjaget av en illsint kattemor (hun heter jo ikke PMS for ingenting vet du).
Synes synd på stakkar’n jeg. Det eneste han ønsker er jo vanlig samværsrett for fedre. Annenhver helg og hver onsdag, og kanskje spandere Happy-Meal på McFriskies en gang i mellom.
Men neida!
Ørnulf Thyberg said:
Et lite tankekors:
Hvorfor er det slik at noen av de «tøffeste» kommentarene kommer fra fullstendig anonyme profiler?
Tilfeldig?
Nope – don´t think so!
glemte... said:
Skader det å være solidarisk? Det er og gjør det du gjør: øke kattebestanden med både hard eller vennlig hånd, men tilsammen blir det mange hva??? Skader det å være et godt eksempel? Hva med å heller hjelpe dyrebeskyttelsesforeninger å omplassere allerede uønskede kattunger? Hva med å bruke det du har av kjærlighet og velvilje til å bruke tid på et allerede eksisterende overskudd? Tror du ikke noen foreninger ville satt pris på at du tok bilder av katter de hadde inne og dermed ga verdifull hjelp? istedenfor å faktisk bidra til enda flere katter..
Hilde said:
Herlig innlegg og nydelige katter!
Og utrolig mange rare negative kommentarer… Du kan vel ikke ta ansvaret for at andre behandler sine katter – eller andre dyr – dårlig! Vi har også 2 katter, mor og datter, men jeg ser jo at du har funnet navnet vår kattunge burde hatt…
- said:
Katter skal ikke få snuten presset ned i sitt eget piss. Det er en innbydelse for dem å bruke samme plassen flere ganger. Det er det samme som å kjefte på katta når hun har jaktet og leverer bytte til deg. Da tror hun at hun ikke har gjort en god nok jobb, og må gjøre det bedre neste gang for å innynde seg hos deg.
Tina said:
”Så en dag i mars forsvant lille PMS mens hun var på sitt aller mest frodige, og kom ikke tilbake før to døgn senere…”
– UNNSKYLD meg – hvem lar en høygravid katt gå ut, med fare for at hun kan komme til å føde ute? Det var mars måned!
– Og jada, det gikk som det måtte gå:
”Jeg hadde ærlig talt gledet meg til hjemmefødsel, men denne gleden ble jeg i høyeste grad snytt for.”
– Men tanken for hva HUN ble snytt for, har ikke streifet deg? Du har i hvertfall ikke skrevet noe om det.
”6 uker senere hørte jeg litt mer mjauing enn ellers utenfor kjøkkenvinduet mitt.”
– SEKS UKER?!?! Du antok at kattungene ikke hadde overlevd, men i SEKS uker har hun diet sine barn – og du har ikke fått med deg det???
” Her snakket vi nemlig om et lite kattebarn som hadde trosset både snø og kulde og klamret seg fast til livet.”
– Stakkars, stakkars kattunger.Og stakkars, stakkars kattemor. For en redsel de alle må ha gjennomgått…Jeg får tårer i øynene når jeg leser dette.
” Å få snuta presset nedi den lille dammen man akkurat har laget er en særdeles utrivelig opplevelse, men du verden så lærerikt.”
– Men, hvis dette ikke er dyreplageri, så vet ikke jeg…i tillegg til de ovennevnte saker. Listen begynner å bli litt for lang…
”Og sannelig fikk jeg ikke gitt bort de tre ungene til noen dyrekjære mennesker. Etterspørselen var faktisk større enn tilbudet, så nå har jeg sendt PMS ut igjen – med streng beskjed om å skaffe seg et nyp!”
– Ja, sannelig – – – – – ikke heeelt overbevis om at det kom til å skje, tydligvis. Og hvilken garanti har du for det neste gang?
– En streng beskjed til deg fra meg: IKKE send PMS ut for å kanskje oppleve dette igjen. Få henne heller kastrert, jeg sender deg gjerne pengene for inngrepet. Bare si i fra.
Inger said:
Ørnulf skriver: «Et lite tankekors:
Hvorfor er det slik at noen av de «tøffeste» kommentarene kommer fra fullstendig anonyme profiler?
Tilfeldig?
Nope – don´t think so!»
Jeg er anonym og sikkert en av disse såkalte «tøffe» kommentatorene som Ørnulf kaller de som anbefaler ansvarlige katteeiere å kastrere sine katter.
Det er lett å gi bort søte kattunger. Det er det de sier alle de som ikke vil kastrere hunnkatten sin og lar henne føde et par kull i året i årevis. Ja, det er lett å gi bort søte kattunger uten kontrakt og nesten ute å vite navnet til de nye eierne. Så lenge som katter gis bort gratis utkritisk og det finnes mennesker som benytter seg av denne «handelen», vil folk la være å kastrere sine katter.
Du Ørnulf er tydelig glad i dine katter og du har sannsynligvis også et nettverk med ansvarlige mennesker som i alle fall i et par år fremover kan ta imot dine kattekull. Likedan oppdretteren av abyssinere er glad i sine katter. Men felles for både oppdrettere og Ørnulf er at de begge bidrar til øke det allerede overfylte markedet av katter som trenger gode, varige hjem. «Mange bekker små, gjør en stor å», heter det. Og det er denne å-en (elven) Ørnulf og katteoppdrettere er med på å gjøre større ved ikke å kastrere sine katter. Det vil si at elven (antall hjemløse overskuddskatter) fylles av alle de som ikke vil kastrere sine katter.
Det er i et slikt helhetsperspektiv vi må se dette og ikke diskutere hvorvidt Ørnulf er en god katteeier eller ikke.
Tyra said:
Weee, her var det jammen folksomt, vennen! Ja ja, med den skriveferdigheten din og evne til å engasjere folk var det jo ikke annet å vente!
Flott historie, som sagt, selv om jeg stiller meg ytterst tvilende til renslighetstreningen din…Sånn, da fikk jeg sagt det igjen;0))
Men sånn bortsett fra det, skal du virkelig ha ros for måten du tar deg av både pusemor og barna.
Og at noen kan kalle deg en dyremishandler, er like ille som at noen kaller en forelder barnemishandler om hun/han velger å plassere barnet sitt i barnehagen. For hvis ikke vedkommende skjønner, gjennom humoren og måten du skriver på, at du virkelig er glad i katter, forteller det mer om vedkommende enn deg, som du selv skriver.
Jeg kjenner INGEN, inklusive meg selv, som tar seg så godt av de skapningene du får ihus, både to-og firbente.
At du bevisst valgte å VENTE MED å sterilisere PMS betyr jo ikke at du er helt blind for hva slags problem som finnes med hensyn til alle hjemløse katter.
Og siden dette var et bevisst valg, var du jo også bevisst på hvem du ville skulle ha pusebarna. Heller ikke dyrebeskyttelsen eller andre frivillige kan garantere 100% for at dyrene man omplasserer får et godt, langt liv i de nye hjemmene. Det vet jeg, jeg har jo selv jobbet med omplassering. Man kan jo bare gjøre sitt beste med å undersøke miljø, grunn til at de vil ha dyr, og at det ikke er en bursdagspresang til et barn. Og de har kommet til kjærlige eiere, som selv må avgjøre om de ønsker flere pusebarn, eller å sterilisere og kastrere pusen de allerede har.
Jeg syntes dyrevernere gjør en fabelaktig og kjempeviktig jobb, all ære til dere, men vær forsiktig med å dømme andre for deres handlinger. Det er også greit å gi råd, men man skal være forsiktig med å bestemme hva andre skal syntes og mene.
Jeg har jo selv sterilisert og kastrert mine katter, og vil sikkert fortsette med det i fremtiden også. Og om du hadde spurt meg til råds, vet du hva du ville fått til svar. Men du tar ditt ansvar svært alvorlig allikevel, og jeg er ikke i tvil om at PMS har det bra hos deg, med eller uten barn…
Klem fra meg!
Merete said:
Herregud, her var det virkelig mange usakeligheter! Det var en artig historie, skrevet med snert. Til alle dere «forståsegpåere» som jobber med hjemløse katter: Dere vet selvfølgelig best (tror dere). Vi «fant» 11 katter som bodde i en bakgård i byen. Det var 3 voksne og 8 kattunger. Den lokale dyrebeskyttelsen hadde en løsning på «problemet», nemlig å kontakte et firma som utrydder skadedyr, og som skulle fange inn kattene og få avlivet dem. Så kom IKKE og fortell meg at dere vet best! PS! 9 av kattene lever i beste velgående hjemme hos oss, ni år etter. 2 stykker har vi dessverre måttet avlive pga. sykdom.
MrSnotty said:
Hehe. Morsomt med katter.
Lilleva said:
#101- sånn er det å havne på Hottest-lista!;)
Lucile said:
Du skriver aldeles strålende Ørnulf! Og jeg kan levende seg deg for meg, der du hover inn nøstene. 😉
Og tankekorset ditt – er et tankekors ja.
*klem fra Lucile* 😉
Bodil Eikeset said:
Til alle katteeiere, inkludert Ørnulf, og oppdrettere: Dere er nok snille med kattene deres. Men det største dyrevernproblemet vi har i Norge, er hjemløshet hos katter som kommer av at det fødes flere katter enn det finnes ansvarlige katteeiere. Kastrering av katter minsker antall katter og derved hjemløshet som ofte fører til at katter lider en langsom og smertefull død av sult,kulde og sykdommer.
Husk at dine kattunger kanskje tar opp plassen til noen av de mange tusen kattene som sitter i mottak og venter på nye hjem. Det er i et slikt perspektiv denne debatten må forstås.
Vil dere lese mer om hjemløshet, gå inn på nettsiden til Norsk Huskattforening http://norskhuskattfo… – meny Hjemløshet. Kanskje dere da vil forstå bedre hvorfor så mange her mener at alle burde sørge for å få sine katter kastrert.
Aud said:
Artig historie. Smilte når eg las den. OG utrolig bra bilde av mor og barn.
Likte ikke alle de ufine angrepene som eg fant i en del av kommentarene. Folk kan komme med gode argumenter uten å oppføre seg som drittsekker.
Men dem har rett i en ting. Katten bør steriliseres. Det er mange katter der ut. Og det å gå gravid til stadighet sliter også på en katt.
Emelie said:
Söt historie, men denne gangen var du heldig som fant nye familjer til dem alle.
Tillgånger er ofantlig om du nu inte fått med dig det!!?!
Det mest ansvarsfulle er helt enkelt att sterilisera PMS omedelbums og vare takksam for de ungerna du var med å tok hand om!
Ørnulf Thyberg said:
Hei Inger!
Som du ser, så skrev jeg ordet «noen». Du er et lysende eksempel på hvorfor jeg ikke skjærer ALLE anonyme over én kam.
Kommentaren din er velformulert og totalt blottet for usakligheter, i tillegg til at du holder deg for god til karakteristikker og personangrep. Meget bra!
Jeg har ingen som helst problemer med at andre mennesker har andre meninger enn meg. Jeg respekterer det fullt ut, men jeg forventer også at respekten for andres meninger skal være gjensidig. Dette betyr altså at man skal diskutere sak – og uten å ty til ufinheter. De som driver med denslags demonstrerer i fullt monn at de mangler evnen til å føre en sammenhengende argumentasjonsrekke.
Du er kritisk til mine valg, men du presenterer kritikken din på en saklig og aldeles forbilledlig måte. Dermed har du min fulle respekt.
Tusen takk for en saklig OG kritisk kommentar, Inger – det er mange som har mye å lære av deg!
Ørnulf Thyberg said:
Tusen takk, vennen :-))
Du kjenner meg jo bedre enn de aller fleste – i tillegg til at du er en dyreforkjemper. Derfor varmer dine ord.
Takk for hyggelig kommentar og fabelaktig støtte :-))
Husmusa - Ann Marit said:
hehehhe – ser meg for deg jeg, på PMS jakt..De alle fleste fikser ikke dett Men som jeg altid har sagt, du er noget spesiell :)..du er ikke sann Ørni..
Klemmen
Iselinn said:
Heisann!
Først vil jeg si at det er noe nydelige bilder du har tatt og noen helt nydelig sjeler av noen vakrepusebarn,
Men jeg vil så mangen andre her inne dele noen fakta og meninger.
Jeg har hatt katt siden jeg var 7 år gammel,bodde på landet gjorde jeg og.Kattemammen fikk mange kull og mange kattunger og alt var fryd og gammern,for kattunger var så skjønne jo!Så ble det til at en del av kattungene vokste opp ved oss for en del av de fikk vi ikke gitt bort.
Men så vokste villkattbestanden rundt oss og flere hjemløsekatter kom til og naboen måtte skyte kattene hvert halve år..utrolig trist for meg som et barn den gang og oppleve dette og spurte min mor om hvorfor måtte pus dø?
Fikk til svar at sånn måtte det bare bli for det var alt mange katter og de kunne ikke løpe over alt og lage flere barn…
Den ene hannkatten vi behold hjemme gikk som en selvfølge ukastrert og ikke lenge etterpå fant han en dame han synes var kjekk og grei.Det ente med enda flere katter som måtte mest sannsynligvis bli skutt etterhvert..og hannkatten ble påkjørt pga strifing hans og ikke bare en gang med 2 ganger,første gangen ble han operer også for flere tusen kroner som var mye den gang..Men alikevel etter operasjonen kom han hjem,ble bra og så strefiet igjen til den hokatten.og så ble han påkjørt igjen og det siste gangen.Vi barna fant bestevennen sin liggende helt stiv og våt i veikanten..Det er ikke noe godt for et barn og finne sin barndomsvenn slik.
Hvorfor jeg skriver alt dette og kunne sikkert skrive om enda flere onde opplevelser jeg har hatt med katter som må avlives osv..
Men hvorfor jeg skriver dette er at ja før var man uvitende og skulle man bli opplyst om kastering og slik måtte man faktisk finne ut av det selv,vist man i det hele tatt klarte og komme på det,for det var jo helt fremmed tanke gang den gang..
Men i dag i 2008 synes jeg det er helt utrolig når man får servert den en fakta etter den andre at man velger og ignorere det,selv om du mener ditt kattehold er bra og du forsvarer det med at du slipper ut hokatten din for du har ikke noe problem med å finne hjem til dine pusebarn.Men er ikke det litt en dimensjonalt og tenke slik?Lukke øynene for at den nøden som finst andre plasser og at faktisk din ikke unnskylte uviten fakstisk medfører til slike opplevelser som jeg opplevde selv som barn..og ser til dags dato all den nøden.
for hvilke signaler sender du ut til de du gir bort kattene til?At de skal forstette i samme galei?
Er det samme som å tenke:jeg sulter ikke så hvorfor skal jeg bry meg om folk som sulter?Det er ikke midt problem siden jeg har godt med mat.
Det er flere ting som blir feil både det primitive og tro at så lenge man gnir kattens hode inn i sin egen urin fungerer..Trsit og lese.Tror du at vist din mor hadde gnidd inn ditt ansikt i din egen urin når du var liten at du hadde sluttet og bruke bleier el lært og gått på do?
Katter er dyr med instinkter og en katt lærer ikke og gå på do slik,flere lett tilgjengelige dokasser er riktig.for vist du ikke hadde tilgang til toalett rundt deg når du måtte på do hadde du vel gått på do en annen upassende plass?
Håper du reflekterer over hva du er med å bidra til og hvilke signaler du gir.
For det er helt normalt egentlig og gjøre slik du gjør og tenke slik du gjør…for 20 år siden…
Linn said:
Jeg er fortsatt enig i det de andre skriver, hvis alle hadde hatt din holdning -så vil jeg ike engang tenke på hvor mange katter det hadde vært i norge.
Problemet er at selv om DU skaffer gode hjem til dine katter, så er det godt mulig mange av de gjør som du, lar dem gå å parre seg å få kattunger, da har du til slutt masse kattunger som kommer fra din katt, kan du være sikker på at de, som du gir kattene til, skaffer de gode hjem?? selv om du får en glede av det, så må en tenke på resultatet….
så til hun som skreiv at hvis katten ikke ønsker kattunger, så lar hun være å parre seg?? altså det er innstinkter, og det er også muligheter for at katten kan bli voldtatt av hannkatter, og da kan hun bli drektig uansett…
og å bruke det å ikke få egne unger da det finns så mange som trenger hjem, det er ikke akkurat lett å adoptere, hadde det vært det så hadde flere vurdert det, tro meg…
- said:
#108 Kommentar fra Merete (svar):
Herregud, her var det virkelig mange usakeligheter! Det var en artig historie, skrevet med snert. Til alle dere «forståsegpåere» som jobber med hjemløse katter: Dere vet selvfølgelig best (tror dere). Vi «fant» 11 katter som bodde i en bakgård i byen. Det var 3 voksne og 8 kattunger. Den lokale dyrebeskyttelsen hadde en løsning på «problemet», nemlig å kontakte et firma som utrydder skadedyr, og som skulle fange inn kattene og få avlivet dem. Så kom IKKE og fortell meg at dere vet best! PS! 9 av kattene lever i beste velgående hjemme hos oss, ni år etter. 2 stykker har vi dessverre måttet avlive pga. sykdom.
Har ikke falt deg inn at grunnen til det er at de ikke har mulighet til å ta inn flere??
At det er så fullt at de midlene de får, og tar fra egen lomme ikke rekker til alt dette.??
Tviler på det var med lett hjerte de isåfall sa det. selv om det høres rart ut at de sa det..
Tviler også på at skadedyrkontrollen kan gjøre noe sånt, da jeg kjenner flere som jobber der…
hoppcec91 said:
utrolig bra skrevet! det der høres så utloig artig ut! 🙂
- said:
Det er ikke ansvarsfullt kattehold å avle en haug med huskattunger, la være og vaksinere og dytte ansiktet til kattungene i piss. Skal litt mere til for å overbevise meg. Mye å være stolt av å pøse på med enda flere kattunger i disse tider hvor det blir dumpet kattunger i søpla, langs veien og overalt. Blir oppriktig veldig lei meg ved at folk ikke tenker lenger enn til nesetippen.
Rita said:
Kattungene dine er nydelige. Ja, det er nok dessverre slik at langhårete kattunger er veldig ettertraktet. Det er også de som først ender opp som hjemløse. Når de vokser til er det gjerne ikke så gøy med pelsstellet lenger. Useriøse velger alltid en katt etter utseendet, husk det. Jeg vet dette, har jobbet med hjemløse katter i 15 år. Blir fortvilet når jeg leser innleggene her, er vi ikke kommet lenger ?
Bor i en stor by, her er flere omplasseringssentre fulle av hjemløse katter, 3-400 faktisk.
Håper du er voksen nok til å sterilisere katten din….
Pia said:
Herregud.
Jeg blir kvalm av slike folk som ikke tar ansvar. Les her over: 3 – 400 katter trenger nye hjem. Og dette er bare et sted i landet. TENK over hvor mange hjemløse det er i hele Norge før du fòrer Norge med enda flere som lider.
kaller dette for ubevist dyreplageri.
Fordi èn dag som vil èn av disse kattungenes avkom ende sitt liv i sult og nød !!! UFF….
- said:
hmmm….dessverre er det som vi ser her altfor mange som synes kattunger e så søøøøøte…Det er jo denne «søtheten» som er kattungenes forbannelse…»åååå så søt den var, den vil jeg ha!!!!! NÅ!! »
Men, som vi ser gang på gang, er det en trend at katten blir kastet ut når den blir kjønnsmoden og ikke er så yndig lenger…Da begynner spesielt hannkattene å skvette inne og skrike om natten. Dette er naturlig adferd for katten. Den vil også vandre over lange avstander, slåss med andre hanner og som oftest ende opp med katte-aids og diverse andre sykdommer.
Hunnkattene blir også svært urolige og rastløse, som regel får de livmorbetennelser innimellom og kreft i livmoren er svært vanlig at hunnkattene får.
Når hunnkatten får unger, så får hun gjerne en 3-6 stk, flere ganger i året.
Hvordan kan eieren vite at ALLE kattungene som produseres får gode hjem?
Det er dokumentert at 1 av 10 kattunger som ukritisk blir gitt bort får det greit. Hva skjer med de 9 andre da?
Nja…Her setter bare fantasien grenser:
Kastet ut pga plutselig «allergi», dumpet,kastet fra bil, drept med øks, drukning,sultet ihjel, frosset ihjel…+++
Poenget mitt er, at det er så alfor mye lidelse for katter i dette rike landet, rett og slett pga ukritisk avling av katter! Det er dessverre slik her i landet at folk ikke vil bruke penger på katter..(les: i utkantnorge…)Det å spandere 500 kr på en kastrasjon er utenkelig for mange..Det er KUN en måte å få bukt med hjemløse katter som lever i et rent helvete: KASTRER/STERILISER katten din! Ikke la egoismen ta overhånd; Jovisst er kattunger noen nøster, men de lever i opptil 20 år. Så, hvis du ikke kan garantere at de 6 kattungene får bo trygt og godt HELE livet med ansvarsfulle eiere, så burde du sterilisere katten din. Det er ildsjelene som driver med omplassering av hjemløse katter som får lide for at folk elsker søte kattunger!
Et tankekors: Hvis alle hadde tenkt som deg og hadde latt katten få 2-3 kull i året i en ti år, tror du ikke at det hadde flommet over med katter i både by og utkantstrøk da..??!
Hvem har da ansvaret?
Lucile said:
Jeg har SÅ lyst på katt!
Merete said:
#118 Kommentar fra Anonym (svar):
#108 Kommentar fra Merete (svar):
Herregud, her var det virkelig mange usakeligheter! Det var en artig historie, skrevet med snert. Til alle dere «forståsegpåere» som jobber med hjemløse katter: Dere vet selvfølgelig best (tror dere). Vi «fant» 11 katter som bodde i en bakgård i byen. Det var 3 voksne og 8 kattunger. Den lokale dyrebeskyttelsen hadde en løsning på «problemet», nemlig å kontakte et firma som utrydder skadedyr, og som skulle fange inn kattene og få avlivet dem. Så kom IKKE og fortell meg at dere vet best! PS! 9 av kattene lever i beste velgående hjemme hos oss, ni år etter. 2 stykker har vi dessverre måttet avlive pga. sykdom.
Har ikke falt deg inn at grunnen til det er at de ikke har mulighet til å ta inn flere??
At det er så fullt at de midlene de får, og tar fra egen lomme ikke rekker til alt dette.??
Tviler på det var med lett hjerte de isåfall sa det. selv om det høres rart ut at de sa det..
Tviler også på at skadedyrkontrollen kan gjøre noe sånt, da jeg kjenner flere som jobber der…
———–
Du kan tvile så mye du bare vil, dette er fakta. Dyrebeskyttelsen her hvor jeg bor har ikke noe mottak for hjemløse katter (og andre dyr) – de er bare flinke til å overlate ansvaret til andre. Skadedyrkontrollen kan selvfølgelig ikke avlive kattene, men de var kontaktet av kommunen for å fange inn kattene og få dem avlivet.
Mlo said:
Altså.. Folk som ikke har vett nok til å bruke en tusenlapp på sitt dyr for å kastrere/sterilisere katten sin eller noe annet dyr, fortjener virkelig ikke å ha dyr heller… For har du ikke råd til å ta deg av det, skulle du heller ikke skaffet deg det.. Og om du ikke har råd til å spandere på kattene dine vaksiner (Som koster kun 300 kr), så ber du virkelig om at katten skal ha det vondt… Katter kan f.eks. få herpes… Og det er ikke lett å bli kvitt det igjen.. Og til det adoptivgreiene: Hadde det vært kjempe enkelt å adoptere ett barn, hadde jeg gjort det! Og jeg er kun 19 år! Men det er dessverre ikke like lett som å hente en kattunge hos dyrebeskyttelsen.. Du må nemlig ikke gjennom økonomi osv. når du skal ha en katt.. Jeg skal flytte for meg selv til høsten, og da skal jeg nettopp gjøre det; hente meg en katt hos dyrebeskyttelsen, som muligens kommer til å bli dumpa denne sommeren? Det er TRAGISK at du ikke klarer å betale litt for at en annen katt som er hos dyrebeskyttelsen, skal få det bra… Og bare så det er sagt; Ditt neste kull kan jo f.eks. bli på 10 kattunger? Har du virkelig ti stk. som du kjenner, som er intressert i katt ved de tidene din katt føder? Det tror jeg ikke… Hvis man først skal ha katt, må man ta ansvar for den også!! F.eks. om du skal på ferie i juli, og din katt føder rett før du drar.. Hva gjør du da, når flybilletten allerede er betalt, og ferien er klar? Du kan nemmlig ikke hive de ut under vinduet.. Selv om de tre forrige utrolig nok klarte seg utendørs i seks uker, i mars… Merkelig at du ikke har sett at din hukatt har ammet sine små.. Men er mulig du ikke er en slik kattekjenner.. Til og med jeg ser det.. Og jeg er ikke veldig gammel.. Så jeg råder deg til å ta ansvar, og steriliser katten din!! Alle andre også… Vi har nok av katter å ta av… Vi kan til og med velge blant mange hundre, og ikke bare tre stk! Dyrebeskyttelsen tar deg nok imot med åpne armer..
Susseluss said:
Dette var tidenes lesestoff! 🙂
En utrolig flott historie, og fantastisk skrevet! Veldig glad for at det ble et lykkelig utfall. Og skulle PMS produsere flere slike lykketroll, så bistår jeg gjerne med et godt hjem! 🙂
Tyra said:
Unnskyld meg. Hvem i helv… har sagt at Ørnulf UKRITISK gir bort pusebarna????!!??? Det har han nemlig IKKE gjort!!
Og hvem i SVARTE sier han ikke har RÅD til å sterilisere eller kastrere katten???? Det er IKKE der det ligger i det hele tatt. Og vær så snill å les historien som det den er; en morsom, humoristisk historie med snert! Og utrolig vakre bilder!
By the way, en her oppe nevnte noen noe om å ta bilder av noen av pusene på omplasserinssentrene. Det er en flott ide, bare synd disse sentrene har altfor liten mulighet til å gjøre noe ut av markedsføringen, slik de er utrolig flinke til i bl. a. England.
Jeg gleder meg til å følge neste kull!
Sissel said:
Jeg skal ikke dømme noen i dette tilfellet, men det er for mange katter som IKKE har et godt hjem. Og hvorfor da parre enda flere, med vilje. Synes det er lite gjennomtenkt og voksent gjort. Ta heller å bruk tiden din på de katter som virkelig trenger et kjærlig hjem og bli elsket. La oppdrettere over landet ta seg av kontrolert parring og slutt å leke oppdretter. Noe du ikke er.
Hilsen Sissel fra Porsgrunn
Frk_Meg said:
Må si sammen med vår alles kjære Catalyzator at jeg gleder meg til innlegg om din oppdrett på mordersnegl oppdrett, der burde det bli folksomt.
Jeg hadde selvfølgelig ’’værdens beste pusekatt i 22 år’’.
Katten ble hentet mager å full av lopper / lus. Den var blitt mishandlet og var redd for alt. Hos meg fikk den et godt og trygt hjem, den var med meg over alt i 22 år! Jeg flyttet en del på de årene og pus var med.
Ja, jeg steriliserte den. Loppekur osv osv. Han ble stueren ved to dypp i egen »vann dam» med etterfølgende plassering i kattedoen. Han hadde det kanskje ille han da,
Kjøss me en vis plass.
Jeg er dyrevenn. Men jeg betraktes kanskje som en dyre mishandler siden katten min fikk snuten dyppet i sin egen dam to ganger?…………….
Skatten og Katten + Frøken Meg ønsker deg velkommen på bloggen
*venter nye innlegg*#93
Linn said:
Til dere som mener dyrebeskyttelsen gjør en dårlig jobb.
Dere vet at det er frivillige? At alle utgifter blir tatt av egen lomme? At de lever på det andre kan gi dem, arv og lignende. Og enda skal de få «kjeft» fordi de ikke greier å ta inn de kattene som dere ikke orker å ha?? At de ikke har resurser er jo med god grunn, det er så fullt at denne årstiden er ett helvete for de som driver med dette. Tror dere de syns det er noe gøy å måtte avise den ene katten etter den andre da mennesker ringer inn og mener de bare kan levere de der??? Dyrebeskyttelsen er for hjemløse dyr, de kan ikke ta på seg ansvar for katter en har selv, men ikke gidder å ha mere.
Det finnes, i tilegg til dyrebeskyttelsen, mennesker som omplasserer og tar inn katter i private hjem. All ære til dem for det!
Jeg syns det er respektløst, og holde på sånn, og i tillegg sitter det mennesker å kjefter på dyrebeskyttelsen for «dårlig» jobb, fordi de blir avist på telefon.
Det finnes så utrolig mange skjebner der ute som lider, og det skal man gjøre til noe morsomt?
Jeg tviler ikke på at Ørnulv tar vare på katten sin, det er ikke det som blir diskutert her, men problematikken dette fører med seg. Hva som skjer i ettertid.
Nei, det er ikke bare rasekatter som har rett til å få kattunger, men man kan ikke «avle» på huskatter da det er så overflod. Det hadde heller ikke vært så bannlyst å få kull på huskatter om det hadde vært færre av de, og at det faktisk HADDE vært etterspørsel etter de. Det er ikke for stor etterspørsel da katter GIS bort. Ingen dyr burde bli gitt bort gratis, men koste noe så mennesker tenker seg om. Det er desverre sånn at man ikke ser verdien i noe som man kan få kastet etter seg.
Om man en dag kan få dette kontrollert, hvor de huskattene som ev. får kull blir vaksinert (at alle katter blir vaksinert så en slipper disse sykdommmene mange får), at man levere kattunger da ferdig vaksinert, med markkur og i beste tilfeller sterilisert da de selges, da ville det vært noe annet. Men desverre er det langt dit, og ikke noe som er realistisk med det første.
Ingen her mener huskatter er verdt mindre enn rasekatter, men som sagt så mange ganger før, det er de som jobber med dette daglig som får erfare hvor vondt disse kattene har det -og de har med stor rett lov til å utale seg om fakta.
Mange av de holdningene som er her, er flere ti år gamle. «Katter klarer seg selv» «De bør få kull».
Hva med alle de som får kattunger, som skyter dem da de blir født? Jeg grøsser inni meg over at mennesker kan ha denne holdningen enda, at de ikke vil være med på å bidra at huskatter skal få en høyere staus enn de har nå…
Marit said:
Nydelig kattehistorie og nydelige katter. Jeg har prøvd å temme villkattunger. Noen er vettskremte lenge, mens andre er kosete samme dag de blir tatt inn, selv om de tilhører samme kull. Det var verre med kattemora. Hun var også vill og prøvde å hoppe inn gjennom vinduet for å «stjele» tilbake ungene. Hun fikk beholde en hankatt. Resten ble omplassert. Det er nok villkatter rundt på bygdene.
Goddess_of_lies said:
hehehe, bare den søteste historien hittil idag:D Og genialt navn på katta!
Kyra said:
Forstår helt klart de velmenende rådene fra dyrevennene her, men som nevnt før: adopterer dere alle ungene deres?
Greit, det finnes altfor mange katter her i Norge, og endel eksempler på at noen av disse blir adoptert med godt utfall. MEN: tenker dere ikke på at endel av disse kattene faktisk er for traumatiserte til at de kan bli noen god huskatt?
Vår familie har alltid hatt katt, og med særdeles godt resultat. Unntaket er den lille kattungen noen hadde funnet ute når den var et par uker. Hun var utmagret, kald og forlatt. Vi gjorde alt vi kunne for å ta vare på henne, men faktum er at hun ikke ble helt som andre katter. Vi elsker henne, men hun er fremdeles skeptisk og redd, og verken leken eller kosete. Dette kan selvsagt være personlighetsbetinget, men det kan være også et resultat av traumene hun opplevde så tidlig i livet sitt.
Så: jeg har også helt forståelse for at hvis man skal skaffe seg katt så velger man en man vet har hatt en trygg og god oppvekst, og derfor har størst sannsynlighet for å kunne bli et godt medlem av familien.
All respekt til de som tar på seg mishandlete og forlatte katter, det er utrolig bra av dere. Men med mindre dere kjefter på alle mennesker som ikke adopterer flyktningsbarn eller mishandlete barn istedenfor å få selv, så burde dere holde dere for gode til å angripe folk som vil ha en mest mulig «normal» katt.
Ja, jeg vet at mange av kattene hos dyrebeskyttelsen vil kunne bli fantastiske huskatter med rett behandling og tid. Og, det er godt mulig jeg går der neste gang jeg skal ha katt. MEN: jeg forstår iallefall at det faktisk ikke passer for alle.
Stine said:
Til opplysning.
Bare fordi det er mange tusen katter rundt i verden og Norge som trenger ett hjem så kan dere da for pokker meg ikke la det gå utover Ørnulf! Bare fordi HAN valgte å legge ut en artig hustorie om da pms blei litt rundere i kantene så er han da ikke noe dårlig menneske fordet! Hu katta mi har fått 2 kull med kattunger hvorav 4 av de kattungene som blei født i kull en var døde.. Katta mi har å fått den lille snuten sin ned i dammen hun har lagt fra seg på gulvet… Gjør det meg til ett dårlig menneske da eller? Hva med alle de titusner som misshandler bikkjene sine? Skal kanskje Ørnulf ha skylden for det å da? Jaa for det er jo vi som velger å IKKE kastrere/sterilisere kattene våres sin skyld at det er så mange hjemløse dyr i verden og i Norge..
KJøss meg en viss plass.. Man er da ikke noe dårlig katte eier fordi man ikke kastrerer eller steriliserer. Det finnes da faktisk noe som heter p piller til katter også! Jeg blir igrunn litt oppgitt over hvor sarkastiske å lite hyggelige mennesker kan være! Å mange av dere er garantert langt oppi åra. SKAM DERE! Rakke ned på ett menneske dere ikke kjenner engang for å få ytre DERES meninger å tråkke på hans? fysj!