Åssen står’e tel med deg’a, kjakan?

Jo takk, her står alt bare bra til!
Om fire uker slipper jeg ut, for da har jeg vært 15 måneder her på Hegdehaugsveien Herreklinikk. Det tok litt tid før de klarte å avdekke at jeg er schizofrén, men denne diagnosen plager meg ikke i det hele tatt. Jeg er jo så heldig at jeg kan leke med hverandre, så jeg bare ler av legene jeg 🙂

Familien har det stort sett bra, selv om jeg er litt bekymret for min onkel Kåre Marie. Som du kanskje husker så var han jo avhengig av å røyke bananer, men nå har han avansert til å røyke meloner – og de er jo klin umulig å få fyr på. Hvorfor kan ingen finne opp en melonlighter? Synes det er dårlig gjort jeg!

Svigermor er seg selv lik, men etter at vi ga henne et klystér og en tåtesmokk duppet i superlim – så kommer dritten ut der den *skal* komme ut. Dama fikk selvsagt litt panikk av hele greia, men som underholdning i diverse familieselskaper er hun bare helt super. Vi er litt i tvil om hva hun egentlig prøver å formidle, men det er mye som tyder på banning. Hysterisk sådan!

Aller verst er det med broren min, for han har konvertert til en ganske spesiell sekt. Han er overbevist om at Gud er en middagspølse som sitter fast i en trestamme i hagen, så nå flyr han rundt med salongrifle og skyter på alle bikkjene som prøver å spise opp Gud. Presten i nabolaget har prøvd å kurere brutter’n ved hjelp av eksorsisme (presten er en jævel på denslags, hehe), og det ser ut til å hjelpe. Brutter’n har ihvertfall byttet ut salongrifla med vannpistol, og det synes jeg må være et bra tegn.

Avslutningsvis vil jeg gjerne få ønske deg en riktig god jul og takk for det gamle 🙂

Vennlig hilsen
Galte F. Jøshjørnet