Hmmm…jeg kom til å tenke på en liten ting ang. dette med å være "på sjekker’n". Nå er dette riktignok lagt på is for en stund, men det er interessant å reflektere og mimre litt likevel.

Altså:
I min pure ungdom ble jeg overrasket om "trofeet" hadde egne barn, før det gikk over til fasen at de ikke *burde* ha barn – for det skulle selvsagt være min jobb å fikse. Slik gikk det imidlertid ikke.

Etterhvert kom man til neste nivå, hvilket vil si at jeg ble overrasket hvis de *ikke* hadde barn. Her snakker vi om alderen 25+. Innen denne tid skulle man jo liksom ha reprodusert seg, og de tøffeste damene hadde også et brutt ekteskap bak seg allerede da. Dette var samtidig de mest desperate damene – de hadde myyye å ta igjen, på nær sagt alle fronter. Og slik har det vært omtrent frem til idag.

Men nå?
Nå oppdager jeg stadig oftere at de som befinner seg "in my own league" har BARNEBARN! Som nevnt har jeg ikke egne barn og dermed får jeg heller ingen egne barnebarn. Da blir det liksom enda mer urettferdig om jeg skal ende opp med ei BESTEMOR. Det må vel være omtrent som å bli fyllesjuk uten å ha smakt på varene!

Huff – livet endrer seg sannelig med alderen.
Før var det piker, vin og sang.
Så ble det øl, fitte og hormusikk.
Deretter horer, dunder og trekkspill.
Det neste blir vel boks, rompe og tromme.
Og en kvart Viagra ved leggetid for å ikke trille ut av senga om natta.

Tror jeg stikker en tur på kjerkegården jeg. På tide å se seg om etter ledig tomt.