Er du en kvinne som fylles av mistenksomhet når du mottar blomster fra en mann? Eller er du en mann som kvier deg for å gi blomster til din kvinne?
Begge deler er egentlig fryktelig trist. Siden det er snakk om to relativt vanlige scenarioer fikk jeg lyst til å skrive noen linjer her i bloggen min.
Blomster er språk, og det har det vært i uminnelig tid. De brukes til å uttrykke kjærlighet, anger, medfølelse, sorg, vennskap – eller noe så enkelt som å pynte opp.
Det som er veldig trist er at man risikerer å tillegges vikarierende motiver når man gir blomster. Det er med andre ord bare nok en bekreftelse på at blomster er ord, siden de altså kan bli misforstått.
Jeg synes det kan være hyggelig å gi blomster. Ikke fordi jeg er så himla opptatt av slikt selv (hjemme hos meg dauer til og med kunstige blomster), men fordi mottakeren setter pris på dem. Det er faktisk mulig å glede andre med noe man selv ikke er så opptatt av, og kanskje dermed også få sagt noe som av en eller annen grunn er vanskelig å si. Folk er forskjellige.
Det er ikke ofte jeg finner veien til en blomsterbutikk, men de gangene jeg gjør det er det flest kvinnelige kunder der. Jeg har hørt forskjellige reaksjoner når jeg ber om en diger rosebukett. Noen damer hvisker at «han der har VELDIG dårlig samvittighet», mens andre synes det er flott med en mann som gleder sin kvinne med blomster. Den morsomste kommentaren fikk jeg fra en dame omkring min egen alder: «Hvis hun svarer nei på frieriet ditt – så er jeg veldig interessert»!
I mitt nåværende forhold var det faktisk kjæresten min som ga meg blomster først.
Betyr dette at hun var ute etter noe spesielt…kanskje kroppen min?
I såfall funket det!
Ørnulf Thyberg 
Vet du hva? Jeg er så hjertens enig med det du skriver. Jeg blir innmari glad når jeg får blomster, dessverre er det sjelden. Selv er jeg kjempeglad i å gi blomster. Det kan være alt fra villblomster til buketter som er kjøpt på en blomsterbutikk.
Min mann har sagt tydelig ifra at han ikke liker å gi blomster, siden han mener det er så vanlig. Og uenig som jeg er, måtte jeg selvsagt informere ham at det slett ikke var vanlig for min del, siden han ikke hadde for vane å gi meg blomster i det hele tatt (eller noe annet).
Bare for å ha det sagt; blomster ville funket for meg også. 😉
Jeg blir glad for blomster. Selv om forrige gang jeg fikk blomster var en form for unnskyldning.
Noen ganger kjøper jeg blomster selv, liker å pynte litt opp på kontoret hvor jeg tilbringer mye av dagen.
Jeg har aldri hatt noe problem med å gi blomster til en kvinne.Hvis man blir bedt bort, er det vanlig å gi blomster til vertinnen.Eller til en venninne o.l.Mottakerne blir alltid glade.Forøvrig er innlegget godt skrevet og får frem div. poenger
Jeg elsker å få blomster, og jeg har ikke noe tro på at når noe gir meg det at det har en baktanke eller noe. Ikke annet enn å gjøre meg glad.