Stikkord

Og DER fanget jeg oppmerksomheten deres ja? Tenkte jeg det ikke…

I kategorien «ting jeg undres over og aldri blir riktig klok på» har turen nå kommet til temaet «sex». Siden dette er et av de mest omfattende temaer som finnes bør jeg muligens være litt mer spesifikk. Dette innlegget skal i hovedsak dreie seg om hjelpemidler, leketøy, ytterligheter og ekstremiteter.

Når det gjelder «vårs gutta» blir det en kraftig innsnevring av det omfattende. Vi er fra naturens side ganske så enkelt innrettet og har ikke verdens største krav. Kommer vi i nærkontakt med en kroppsåpning som holder omkring 37 grader, fortrinnsvis plassert på et eksemplar av arten Homo Sapiens, så pleier resten å gå av seg selv – bokstavelig talt. I nødsfall finnes oppblåsbare skjønnheter og portable gummivarianter, men selve prinsippet blir noenlunde det samme. Det blir litt som med «Hjallis» på skøytebanen; «to indre og vekk me’n». Klar, ferdig, røyk.

Om man derimot beveger seg over i dameavdelingen blir situasjonen straks en annen. På samme måte som pornoindustrien i all hovedsak er rettet mot menn, så tror jeg sexhjelpemiddelindustrien konsentrerer seg om kvinner. Et besøk i en hvilken som helst kinkybutikk bør med all tydelighet illustrere hva jeg mener. Om du f.eks. tror at en dildo er en dildo, så mener jeg å kunne fastslå med en rimelig stor grad av sikkerhet at du aldri har satt dine bein i nevnte type forretning. De finnes nemlig i alle mulige fasonger, farger, typer…og ikke minst størrelser.

Oppvask
Et representativt utvalg, her fra en husmorleilighet på Sunnmøre.

Det er selvsagt både lettvint og fristende å tro at denne enorme industrien skyldes menns utilstrekkelighet. I mange tilfeller kan det selvsagt være slik, men å betrakte det som en regel fremfor unntak tror jeg blir en smule overkill. Dessuten bør man jo kunne skille mellom innlevelse og utstyrsnivå. De minste og de gjennomsnittlige reservepenisene bør ikke by på de største problemer å matche, ihvertfall ikke om man gidder å være en smule dedikert i tillegg.

Det er i avdelingen for DSSSD (De Seksuelt SkrubbSultne Damene) man finner de virkelige manndomskillerne. Egentlig betrakter jeg utvalget i denne avdelingen som et manifest på at kvinner aldri blir helt fornøyde. Både lengde og omkrets på disse dildoene er av en sådan art at en mann ville kommet i konflikt med Newton’s lover om han hadde båret på noe tilsvarende. I tillegg er de utstyrt med allverdens tilleggsfunksjoner: Fire hastigheter forover og to bakover, synkronisert girkasse, antisladdsystem, jordfeilbryter og et vibratornivå som får vulkanutbruddene på Island til å minne om en promp. Jeg vet ærlig talt ikke hva som er mest fascinerende; at det produseres noe som befinner seg så milevis unna alt som er naturlig – eller at det faktisk finnes mennesker som i det hele tatt vurderer å putte noe slikt oppi «perleporten». Det må jo nærmest være å betrakte som opptaksprøve til tunnelingeniør.

en hund etter leketøy
Greit med egen «sherpa» når det blir for tungt å bære.

Som tidligere nevnt mener jeg mesteparten av nevnte industri retter seg mot kvinner. Det er likevel ikke dermed sagt at den ikke vedkommer menn i form av en slags seksuell synergieffekt. Jeg tenker da selvsagt på alt som er ment å gjøre oss menn mer yre og villige (som om vi ikke er det fra før!). Dermed beveger vi oss over i avdelingen for bekledning & rekvisitter. Det er liksom en slags uskreven regel dette: Jo mer glinsende og rekvisittutstyrt dame – jo mer villig mann. Personlig er jeg av den oppfatning at det eneste positive med en dame kledd i lakk, lær & gummi er at det lukter ny bil – og den duften er selvsagt alltid kjærkommen. Jeg er likevel slik anlagt at om jeg vil komme i nærkontakt med slik duft så oppsøker jeg en bilforhandler. Det eneste bindeleddet jeg ser mellom sex og bil er at man kan ha sex i en bil. Selv har jeg utført denslags kroppslig aktivitet i en Honda Civic, men det er 25 år og minst like mange kilo siden. Anbefales ikke – med mindre man er født med akrobatiske evner.

Mitt seksuelle mareritt fortoner seg omtrent slik:
Etter en heller fuktig aften på byen legger jeg alle moralske prinsipper på hylla («moral» er som kjent en kjemisk forbindelse som er løselig med alkohol), og blir med en relativt ukjent pikelill hjem til hennes leilighet. Under påskudd av at hun skal «pudre nesen» forsvinner hun ut på badet, mens jeg inntar grunnleggende elskovsposisjon i damens seng. Ut fra badet kommer plutselig et skinnende monster av et kvinnfolk med glinsende rumpe og gummibekledd høne – utstyrt med pisk, ridestøvler med sporer og en buttplug montert på en oppladbar Black & Decker. Denslags er ikke opphissende, jenter! Å få prostataen eksaminert med en drill befinner seg ikke på min liste over «ting jeg bare oppleve før jeg blir putta i pennalet». Jeg er rimelig sikker på at både snoppen min og jeg hadde forsvunnet før dama hadde rukket å si «rektoskopi».

Promp
Morsomt? Jay. Opphissende? Nay!

OK – det er mulig jeg er kjedelig og gammeldags. Saken er den at jeg mener menneskekroppen er spennende nok i seg selv. Jeg har derfor ikke noe ønske om eller behov for ekstremiteter av noe slag. Det er ikke dermed sagt at alt må foregå med gardinene trukket for og etter barne-TV. Og som mann over middagshøyden blir det vel også naturlig at ikke alt er like spennende som før. Spørsmålet er liksom ikke når man får oppleve «madrasspolka», men om.

Hmm. Kanskje jeg må oppsøke «hjelpemiddelsentralen» likevel…