«Alt var mye bedre under krigen». Disse ordene ble gjort kjent via Ole Paus i form av noe som med en smule velvillighet kan kalles sang, men som i realiteten minnet mer om en utslitt kaffetrakter. Det handlet uansett kort og godt om at alt var så mye bedre før.

Om det virkelig var så mye bedre skal være usagt, men at mangt og meget var enklere er lettere å gi bifall til. Verden var liksom en relativt forutsigbar plass med en mengde «slik er det bare»-regler og mer eller mindre aksepterte «sannheter». Tyske biler var best, lærere kunne korrigere elever uten at rettsapparatet ble koblet inn, brød og poteter var sunt, «Landsmoder Gro» ordnet opp når andre dreit på draget. Verden visste at om man ikke oppførte seg som folk så kom USA og slapp ei atombombe i hue’ på de slemme. Og sist men ikke minst: mannen var sjefen i heimen. Punktum.

Jeg er egentlig glad for at verden har gått fremover, og at de nevnte regler og sannheter har blitt kraftig modifiserte. Ikke minst gjelder dette når det kommer til kjønnsroller, og i rettferdighetens navn synes jeg likestilling bør være en selvfølge. Det som dessverre har skjedd er at likeverd har kommet totalt i bakleksa. Tidligere var det mannen som tronet øverst, men idag er det på mange måter kvinnen. Jeg etterlyser en balanse, og det er dette jeg anser som definisjonen på likeverd.

«Det er politisk korrekt av menn å snakke nedsettende om eget kjønn».
Uttalelsen stammer fra Øystein Sunde og ble servert under ett av hans mange show. Han er kjent for å ta hverdagslige ting på kornet, og dette var såvisst ikke noe unntak. For å virkelig slå en saftig spiker i likeverdkista dukket også Bjørn Eidsvåg opp og sang «Eg e’ bare en mann», og frembragte vertikale hodebevegelser og fuktige skritt hos mange forsmådde kvinner. En mann som legger seg flat og bagatelliserer seg selv og sin betydning har nemlig selvinnsikt, må vite – og slikt slår ofte godt an i et kvinnesinn. Dersom mannen ikke har denne «selvinnsikten» er han et mannssjåvinistisk svin. Tøfler er tingen!

Reklamebransjen har skjønt greia. Med utgangspunktet «menn er dumme og enkle – kvinner er smarte og ansvarsfulle» har man grunnlaget for mang en artig reklamesnutt. Ta for eksempel den som ruller over skjermen i disse dager: Et par sitter foran TV’n og glaner på en lettkledd bimbo som vasker en bil. Fruen utbryter «Er det muuulig…skal menn liksom like dette her»? Deretter slår hun av tittekassa før hun stiller mannen det retoriske spørsmålet: «Du liker jo ikke dette her du»? Så er det duket for stotring, roing og bortforklaringer fra en mann som mest av alt minner om en tufs uten egne meninger.
Eller hva med paret som spiser et måltid bestående av bl.a. sunt svinekjøtt og grønnsaker, og der mannen formelig kjenner at styrken kommer sigende på. Han bobler over av forventninger når hun sier at han vil få bruk for den styrken senere på kvelden, men kommer fort ned på bakken når hun presiserer at det var trappevasken hun tenkte på.

Jeg beklager å måtte si det jenter, men «vårs gutta» synes faktisk det er digg med pene damer og flotte biler. Helt sant! Når vi forsøker å nekte for det er det fordi det er så fordømt politisk korrekt. I tillegg er det dessverre et viktig bidrag for å bevare husfreden. Sannheten er imidlertid at vi kan fryde oss over synet av en lekker dame og samtidig elske den livsledsageren vi har. Det betyr altså ikke at vi forlater heimen for å finne et lettkledd kjei med bilshampoo rundt muggene – på samme måte som at dere jentene i venninnegjengen kan se på Chippendales uten å samtidig pælme gifteringen. Det handler litt klisjéaktig om å skjerpe appetitten ute og spise når man kommer hjem.
Og ja – vi menn er opptatt av sex, kanskje mer enn dere damer. Men når samfunnet på mange måter lager karikaturer på dette under parolen «sex er belønning» – da er vi skikkelig ute å kjøre. Et samfunn der menn reduseres til annenrangs tøffelhelter med utslettet identitet og kvinner fremheves som den eneste oppegående skapning på planeten Tellus. Noen menn synes dette blir litt for mange kameler å svelge og velger derfor å krysse landegrensene for å finne en partner, noe som ofte resulterer i påstander om at man vil ha en nikkedukke. Kanskje det rett og slett handler om jakten på likeverdighet?

Samtidig har jeg stor forståelse for dagens situasjon. Kvinner har i hundrevis av år blitt tråkket på, mishandlet, latterliggjort og bagatellisert – og det er sannelig ikke over enda. Jeg er på ingen måte stolt av dette historiske perspektivet, og jeg erkjenner at kvinner har en lang vei å gå på «hevnens allé» før vi er skuls. Det som bekymrer meg er at denne korrigeringen av urett torpederer det de fleste av oss er ute etter, nemlig fungerende parforhold med gjensidig respekt og likeverd. Man kan ikke rette opp én udåd ved å begå en annen.

Både kvinner og menn er fantastiske skapninger! Noe av det aller flotteste er forskjellene på kjønnene. Kanskje det hadde vært en idé å verdsette at menn liker damer, biler og dataspill?

Men nå har jeg ikke tid til å skrive mer, for jeg er online med Stian. Det er så gøøøy!