I vårt kjære naboland Sverige er det skikkelig krise om dagen. Mye tyder på at landets konge Carl Gustaf en gang i livet har vært på strippe/sexklubb og tittet på lettkledde – kanskje til og med avkledde – damer. Han nekter på en måte for dette ved at han i intervju sier at han ikke kan huske noe slikt. Det kan hende han snakker sant – men det kan også bety at han var så drita at han ikke husker noe som helst eller at han har sett så mye pupp og rompe at han går helt i surr. Uansett så har ordet abdisere dukket opp. Mange svensker krever at han må gå av – og dermed overlate tronen til sin datter.
I Norge har vi en annen, men minst like interessant situasjon:
Vår egen kronprins valgte å gifte seg med en ung dame hvis tidligere livsstil ble betegnet som «utagerende». Etterhvert kom det frem at denne livsstilen inkluderte bl.a. ulovlig bruk av narkotiske stoffer. Den angrende jenta fra sørlandet klarte imidlertid å sjarmere både kongen, dronningen og mesteparten av kongeriket – og resten er vel en kjent historie. Jeg tilføyer et «heldigvis», for jeg har stor sans for vår egen kronprinsesse. Jeg synes Mette Marit er en fantastisk representant for kongeriket Norge.
Det hele koker ned til følgende:
Mens man i Sverige vurderer å kaste en konge som har brukt tid på å se en helt lovlig form for underholdning – så tok vi her på berget imot en fremtidig dronning som tidligere har misbrukt narkotiske stoffer.
Er det svenskene som lager storm i vannglass – eller er det vi som er for hjertevarme og tilgivende?
