Du ser dem hver eneste dag. I butikken. I heisen på storsenteret. Langs veien, enten på sykkel eller joggende. På bussen. De har skjermet seg selv mot den øvrige verden ved å plugge igjen øra. Små hvite propper eller digre klokker med bøyle over skallen. Det spiller ingen rolle – det viktigste er å stenge resten av verden ute. Noen kunne jo finne på å snakke til dem!
Egentlig er det ganske trist. Tidligere gjorde vi liksom litt for å småprate med hverandre og bli kjent. Selvsagt mye vanlige fraser om vær & vind sånn helt i starten, men etterhvert utviklet det seg kanskje til å snakke om langt mer viktige ting – slik som for eksempel hva og hvor mye den minste kid’n hadde gjort i bleia si. Sosial utvikling er jo viktig.
Som jeg tidligere har nevnt så arbeider jeg som bussjåfør. Grunnen til at jeg ofte omtaler dette som verdens beste jobb er at jeg har det privilegiet å jobbe med mennesker. For meg er det bl.a. helt naturlig å si «hei» til passasjerene etterhvert som de kommer inn på bussen, og selvsagt følge opp hilsenen med et smil.
I de aller fleste tilfeller blir dette gjengjeldt, men så er det noen da – som har valgt å nærmest lukke seg hermetisk for alt som kan minne om sosial oppførsel og kommunikasjon. Dette gjøres først og fremst av den litt yngre garde, og da altså med lydpropper som verktøy. Derfor omtaler jeg gjerne disse kidsa som plug-ins.
Grovt sett er ikke dette noen big deal. Ved øyekontakt skjønner man jo som regel hva som skjer, og dermed hilser de tilbake åkke som. Nei – problemet melder seg først de gangene jeg må si noe mer enn «morn’ morn’ du». Hvis busskortet ikke virker eller vedkommende mister noe på gulvet – da er det jo greit å si ifra, ikke sant? Men da er det samtidig litt stilig at vedkommende hører det?
Og dermed skjer det. Jeg må nappe i vedkommendes klær for å påkalle oppmerksomhet, og når jeg har fått den stikker jeg fingrene i øra mine og gjør vannrette bevegelser med hendene mine. Når kid’n endelig skjønner tegninga og napper ut ihvertfall den ene proppen kommer det passe laidbacke uttrykket som bare en Redbull-marinert tenåring kan prestere:
«Hææææ»???
Ørnulf Thyberg 