Best å starte julefeiringa tidlig!
Jaddagitt – nå er tiden her igjen! Jula er i anmarsj enten vi liker det eller ei. Personlig har jeg en tendens til å være drit lei hele jula før den egentlig har begynt. Det er ingenting som tyder på at det blir noe annerledes i år.
Det er ikke det at jeg ikke liker jul. Jeg synes bare den er i ferd med å bli litt utvannet. Det blir liksom noe patetisk over hele greia når de første juleforberedelsene starter omtrent i fellesferien. Handelsstanden er seg sitt ansvar bevisst, og sørger for at vi ikke får fred før utpå nyåret. De første marsipangrisene dukker opp omkring oktober, omtrent samtidig som de første julebordene annonseres. Derfra går vi over til en innspurt som er en maratonløper verdig. Forventningene stiger i takt med at den egentlige jula nærmer seg, og når den endelig er der blir absolutt alle forventninger punktert. Ribba får ikke sprø svor, slektningene krangler under middagen denne jula også, poden eksploderer fordi Ipod’n har feil farge – og fruen i huset ligner ikke det spøtt på reklamemodellen fra H&M. Enda undertøyet er det samme.
Og nissen kommer ikke i det hele tatt. Han er en jævla kødd!
Nissen liker ikke meg, men det er greit…jeg liker ikke han heller!
Noe av det aller verste er selvsagt alt gnålet fra "de håpefulle", som i denne lange førjulsperioden strengt tatt bør døpes om til "de håpløse". Med "Førjulsperioden" menes i denne sammenheng tiden fra ganske nøyaktig 1. januar til 23. desember. Årets 10 første måneder går som kjent med til generell faenskap, i full forvissing om at en total forvandling i de siste to vil bli rikelig belønnet. Den gjennomsnittlige far og mor tuter jo ungene ørene fulle av historier om nisser og snille barn, men de venter dessverre så alt for lenge med å fortelle om tingenes egentlige tilstand. Våkn opp, foreldre! Fortell arvingene at nissen ikke eksisterer og de skal være snille hele året – ellers vanker det juling. Like greit å fortelle sannheten først som sist. Ta bæljinga på strak arm og gå videre.
Sorry kiddo!
Julekort sender jeg ikke. For meg fortoner denne tradisjonen seg en smule hyklersk. Hvorfor i huleste skal man plutselig vise omtanke for noen man ikke ofrer en tanke resten av året? Julehilsener er ikke annet enn en påtatt sesongbetont trang til å utvise omsorg. Dessuten er jeg drit lei av egenkomponerte kort med bilder av barn og husdyr med nisseluer og fregner. Tenker foreldre i det hele tatt på at det muligens er litt ukult for arvingene å bli utstyrt med nisselue produsert i MS Paint – etter konfirmasjonsalderen? For noen få år siden lagde jeg mitt eget julekort, som en slags motvekt til disse sukkersøte egenkomposisjoner jeg har mottatt i en årrekke. Jeg brukte "nissebildet" øverst i denne artikkelen, skrev "ha en kul sånn derre jul" og sendte det til slekt og venner. Resultatet ble at jeg nå mottar langt færre kort enn tidligere, og foreldrene mine ble så sjokkerte at de anbefalte meg å droppe hele juletradisjonen. Men fy flate så deilig det var å vise at jula ikke nødvendigvis er så søt som enkelte skal ha det til.
My kind of christmas card!
Ok, jeg skal roe meg ned litt. Det er jo tross alt snart jul, og det skader vel ikke å være litt snill ihvertfall. Men hva med å bruke denne juletiden til noe litt mer meningsfullt enn å overgå hverandre i gavedryss og perfeksjon? Jeg tror det er mange som foretrekker en mer rolig julefeiring fremfor jakten på den perfekte julekveld – som uansett går i glemmeboken noen få dager senere. Når middagen er fordøyd og gavene ikke lenger har nyhetens interesse, så vender vi alle tilbake til hverdagen. Det er tross alt hverdager det er flest av, derfor er det de som bør pleies. Omsorg og nestekjærlighet er det plass til hele året.
Ha en riktig god jul – alle dere bloggdiggere!
Ørnulf Thyberg 