• Om meg

Ørnulf Thyberg

~ Det skapes ikke pionerer i ferdig opptråkkede stier…

Ørnulf Thyberg

Kategoriarkiver: lykke

Lykken er…en bil?

31 lørdag mai 2008

Posted by Ørnulf Thyberg in bil, lykke, mercedes

≈ 10 kommentarer

De fleste i kongeriket Norge ser sammenhengen mellom penger og bil – på en eller flere måter. Likheten mellom lykke og bil kan være noe vanskeligere å få øye på. Men den er der, i form av noe som kalles "mental payback". La meg forklare:

For mange år siden eide jeg en gammel Mercedes. Årsmodellen var 1978 og typen het 280 S W 116 – for dem som er litt inni bilhistorie. For dem som ikke er det, kan jeg fortelle at bilen av onde tunger ble omtalt som "sigøynercontainer". Det var nemlig denne modellen som ofte ble benyttet av folkeslaget til å trekke digre campingvogner på kryss og tvers i landet.
Nå er det engang slik at Mercedes har et slags ufortjent godt rykte mht. totale bilkostnader. Jo da, de er stort sett driftssikre. Historiene er imidlertid dekket med taushet når det kommer til kostnadene som oppstår når dritten endelig stopper. Det er liksom ingen som i fullt alvor vil innrømme at de har kjøpt "pus i posen". Man har da stolthet, må vite!

Alle som har hatt eller har en gammel bil kan berette ett og annet om kostnader. Det er liksom en uskreven regel, dette: Har du vært så teit å kjøpe en gammel bil av nostalgiske grunner, så skal alt være dyrt og vanskelig. Bare å kjøpe deler til denne gamle bilen var et prosjekt i seg selv. Først måtte jeg bruke en formue på telefonsamtaler for å finne ut hvem som kunne skaffe en duppeditt som jeg ikke visste navnet på. Etter mye strev fant jeg en villig sjel som kunne hjelpe til med dette. Jeg passet selvsagt på å få et prisoverslag på delen. Prisoverslag har imidlertid den leie egenskap at de kun er et… ja nettopp – overslag, og slikt tipper som regel ikke over i kundens favør. Men delen var nødvendig for at bilen skulle gå. I samme øyeblikk som jeg betalte, forsto jeg at videre utskeielser denne måneden var utelukket. Det eneste som kunne gjøre det verre var tanken på dyre beroligende medikamenter – som der og da virket nødvendig.

 
 

Bensinforbruket var et kapittel for seg selv. Hvordan noen kunne ha råd til å trekke campingvogner på størrelse med Oslo Plaza med slike biler, det er for meg fortsatt et ubesvart spørsmål. Her snakker vi nemlig ikke om noe blyfritt søl, men derimot reinspikka 98 oktan miljøfiendtlig fludium. Suppa rant unna med en mengde på 1,5 liter pr. mil i snitt. Som om ikke det var nok, så var volumet på tanken hele 97 liter! Det var like før den lokale bensinstasjonen bød på bløtkake og hornmusikk de få gangene jeg hadde råd til full tank. Jeg tør nesten banne på at jeg i stor grad finansierte julebord helt opp til regjeringsnivå. Dette var tydeligvis ikke godt nok, for helt på tampen av min karriere som Mercedes-eier bestemte forgasseren seg for å være ekkel. Forbruket økte til 2,5 liter på mila, noe som fikk meg til å vente på invitasjon til generalforsamlingen i Esso. Tiden var inne for å selge doningen. Det siste jeg så til Mercedesen var da den ble fraktet bort på bilhenger av den nye eieren. Den kvelden feiret jeg med et lite glass konjakk. Senere fikk jeg vite at mannen hadde bygd om kjerra slik at den kunne kjøres på diesel og at alt fungerte perfekt. Da fikk jeg beskjed av samboeren min om å forlate heimen et par timers tid. Jeg var visst ikke til å være i hus med.

Hva pokker har så alt dette med lykke og "mental payback" å gjøre?
Vel – de fleste med litt interesse for bil kjenner til gleden av å ha en vakker doning. Når man for eksempel har stått i timevis med bøtte, svamp, polérgarn og alskens pussemidler. Ryggen verker og svetten siler – men det er liksom verdt det. Når man sklir gjennom sentrum i en bil som etter hvert er ganske sjelden å se på norske veier, og den skinner klarere enn soloppgangen i Japan – da glemmer man alt av banning, innsats og kostnader. Og så ser man alle de beundrende blikkene man får. Ungdom som plutselig får et annet syn på gamle biler. Eldre mennesker som nikker anerkjennende til gliset. Det er dette som kalles "mental payback" – og den kan ikke måles i penger.

Om dette kan kalles "lykke"?
Vel – for meg var det en slags lykke. For andre var det galskap. Men kan vi snart være enige om at "lykke" er noe som er høyst individuelt?

Abonner

  • Oppføringer (RSS)
  • Kommentarer (RSS)

Arkiv

  • mai 2017
  • januar 2017
  • desember 2016
  • januar 2016
  • desember 2015
  • juni 2015
  • mai 2015
  • januar 2015
  • desember 2014
  • mars 2014
  • november 2013
  • oktober 2013
  • juli 2013
  • juni 2013
  • februar 2013
  • januar 2013
  • oktober 2012
  • september 2012
  • mai 2012
  • juli 2011
  • mai 2011
  • april 2011
  • mars 2011
  • februar 2011
  • januar 2011
  • juli 2010
  • juni 2010
  • mai 2010
  • april 2010
  • mars 2010
  • februar 2010
  • januar 2010
  • desember 2009
  • september 2009
  • august 2009
  • juni 2009
  • mai 2009
  • desember 2008
  • november 2008
  • oktober 2008
  • september 2008
  • juli 2008
  • juni 2008
  • mai 2008

Kategorier

  • 1
  • asyl
  • asylmottak
  • bil
  • dyr
  • Facebook
  • fjernstyrt
  • flyktninger
  • gaustad
  • halloween
  • helikopter
  • humor
  • jul
  • katt
  • lykke
  • meg
  • mennesker
  • mercedes
  • musikk
  • nettby
  • netthandel
  • psykiatri
  • queen
  • Radio
  • service
  • sjekking
  • Uncategorized

Meta

  • Registrer
  • Logg inn

Blogg på WordPress.com.

Privacy & Cookies: This site uses cookies. By continuing to use this website, you agree to their use.
To find out more, including how to control cookies, see here: Infokapselsretningslinjer
  • Følg meg Følger
    • Ørnulf Thyberg
    • Bli med 169 andre følgere
    • Har du allerede en WordPress.com-konto? Logg inn nå.
    • Ørnulf Thyberg
    • Tilpass
    • Følg meg Følger
    • Registrer deg
    • Logg inn
    • Rapporter dette innholdet
    • Se nettstedet i Leser
    • Behandle abonnementer
    • Lukk denne menyen