• Om meg

Ørnulf Thyberg

~ Det skapes ikke pionerer i ferdig opptråkkede stier…

Ørnulf Thyberg

Kategoriarkiver: sjekking

Singel og ubrukelig?

03 torsdag sep 2009

Posted by Ørnulf Thyberg in mennesker, sjekking

≈ 15 kommentarer

Stikkord

singel

I løpet av mine hittil 43 år har jeg, i likhet med de aller fleste andre mennesker, opplevd litt av hvert. Jeg har imidlertid aldri vært gift eller straffet på annen måte, ei heller har jeg reprodusert meg selv og dermed skaffet noen fremtidige arvinger. Nå spiller jo forsåvidt dette liten rolle da det ikke er stort å arve uansett. Her snakker vi oppgjør av typen «ta med dere to tomflasker hver og sistemann ut slår av lyset», så noen juridisk bistand vil etter all sannsynlighet være overflødig. Det mest betydningsfulle jeg etterlater meg blir faktisk en stor mengde bilder og noe fotoutstyr, siden dette har vært min største lidenskap i mange år.

Meg og min hobby.

Nuvel. Nå skulle jo ikke dette innlegget handle om hva som skjer etter at jeg parkerer tøflene og blir putta i pennalet, men derimot litt mer om hvordan disponere tiden som gjenstår før man kommer så langt.
Grunnet min tilværelse uten giftering har jeg altså hatt muligheten til å prøve og feile litt mer enn enkelte andre. Til sammenligning har jeg søsken som alle har opplevd å bli gift, skilt og etablert på nytt. Dette med ekteskap er altså noe rare greier. Mens noen aldri får giftet seg er det andre som synes det er så rasende festlig at de gjør det flere ganger.

Noen kjæresteforhold og et par samboerskap har jeg imidlertid rukket å få med meg, og her skyter jeg inn at «noen» er et svært relativt begrep. Jeg synes selv jeg var ganske sent ute med å havne i forhold – faktisk var jeg hele 18 år gammel. Selve interessen for damer startet riktignok omtrent første gang jeg så en pupp og har etter dette bare vært økende. Det første forholdet varte nesten en hel måned. Bruddet resulterte selvsagt i snørr, tårer, destruktive tanker og at verden generelt sett er en møkkaplass. Allikevel var jo hele greia litt spennende også, og dermed tok det ikke mange dagene før man var «fit for fight» igjen. Slik har det liksom fortsatt, ihvertfall frem til nå.

Det kan være litt artig å reflektere over hvilke preferanser man hadde som ung kontra voksen. Som tenåring var man veldig fokusert på utseendet, og da spesielt på «frontpartiet». Om jenta i tillegg både kunne og ville kline hadde vi en klar vinner. Det tok imidlertid ikke lange tiden før jeg ble litt mer opptatt av indre verdier, noe som skulle vise seg å være ganske fatalt. Jevnaldrende kjærestekandidater var nemlig fortsatt like fokusert på guttas utseende som før, og siden jeg fra naturens side ikke er utstyrt med «rettigheten» til å velge fritt ble jeg svært ofte forbigått. Jeg tror dette var mye av grunnen til min sans for mer voksne damer. De var liksom ferdige med denne overfladiske biten, men det hjalp selvsagt fint lite når de var så opptatt av at de teoretisk sett kunne vært moren min.

Heldigvis er ikke alle mennesker like. Dermed har det vært noen kvinner i mitt liv – både litt yngre, litt eldre og jevnaldrende. Det som er så usigelig deilig å tenke på er at jeg føler en takknemlighet til dem! Jeg har vært så heldig å ha flotte kjærester, og hver av dem har gjort livet mitt rikere på mange måter og bidratt til å forme meg til den jeg er idag. Jeg er ikke uvenn med noen av dem. Noen har jeg jevnlig eller sporadisk vennekontakt med, noen er jeg bare på hils med – og noen har jeg ikke sett siden de tok på seg trusa og forsvant for siste gang. Jeg har opplevd både å dumpe og bli dumpa. Det ene er egentig ikke noe bedre enn det andre. Det er vondt uansett, og absolutt ikke slik man ønsket at livet skulle bli.

I en alder av 43 år oppdager jeg stadig nye sider både ved meg selv og andre. Etterhvert som man blir voksen blir man også mye mer bevisst på hva man ønsker – og hva man absolutt ikke ønsker. Dette kalles på godt norsk å være kresen, men det går liksom et hårfint skille mellom å være kresen og direkte sær. Sistnevnte oppstår gjerne om man har levd på to rom og gatekjøkken over lengre tid, og man havner da i den festlige kombinasjon av særhet og tiltagende desperasjon. Stort mer komplisert kan det vel egentlig ikke bli.


Min glede i livet…

Det kan føles ensomt å være både singel og barnløs. Som en slags kompensasjon skaffet jeg meg derfor en liten hund – som fungerer både som selskap og turkamerat. Enkelte gjorde meg oppmerksom på at hund er synonymt med damemagnet, men her har jeg en heller trist erfaring. Jeg ble nemlig invitert på middag til en hyggelig dame og fikk full tillatelse til å ha med meg valpen. Etter at den firbente hadde gjort sitt fornødne ute på tunet fant hun det passende å tørke den pelskledde stompen sin på vertinnens stuegulv. En hund som kjører «romperally» på parkett etterlater seg en fartsstripe av heller tvilsom karakter og duft, og det er absolutt ikke noe verktøy for å dra damer. Å overlate Amor’s piler til ei bikkje er altså en fordømt oppskrytt og dårlig løsning.

Mitt aller største problem idag er at det skal så fordømt mye til for å fange min interesse. På mange måter har jeg rett og slett bortimot mistet evnen til å falle for noen. I tillegg har jeg, som tidligere nevnt, blitt både kresen og litt sær på mine eldre dager. Mine kvinnelige «motstykker» er naturligvis av samme kaliber, og hvorfor skulle de ikke være det? Det handler jo tross alt om ens egen velvære og lykke. Da synes jeg faktisk både menn og kvinner er i sin fulle rett til å være bevisste og selektive, selv om det betyr at det ofte byr på problemer å møtes på halvveien.

Hva er det så egentlig jeg søker?
Tja…jeg er sannelig ikke sikker selv. Men på sikt hadde det vært hyggelig med en voksen og hjertevarm dame som setter tillit, kjærlighet og empati i høysetet. En som godtar mitt behov for å være en del av verden – ikke bare en brikke i en A4-tilværelse. En som er inneforstått med at to mennesker aldri kan eie hverandre – bare låne hverandre på ubestemt tid.
Det hun får tilbake er en mann med sosiale antenner, som har forstått verdien av monogami, har ti tommeltotter, er fattig på materielle goder men har et stort og varmt hjerte for den rette.

Men det får vente. Foreløpig er interessen bortimot fraværende…

Damer og selvtillit

21 fredag aug 2009

Posted by Ørnulf Thyberg in mennesker, sjekking

≈ 384 kommentarer

Stikkord

damer, selvtillit

Hva er det egentlig med dere damer og selvtillit?

Det er mangt og meget jeg lurer på og ikke forstår her i verden. Samtidig er det vel slik at jo eldre man blir jo mer funderer man på livets underfundigheter. Om det er fordi man har blitt «old and wise» eller bare har sabla mye tid til overs skal være usagt. Det kan uansett være både interessant og morsomt å fundere litt for seg selv.

Én av mange ting som aldri slutter å overraske meg er dette med damer & selvtillit, eller mer spesifikt: den bortimot totalt fraværende selvtilliten.
Det starter i relativt ung alder og når en slags «peak» i tenårene. Har du noensinne forsøkt å fortelle en tenåringsjente at hun er vakker? Da vet du sikkert også at et slikt kompliment møtes med en negativ argumentasjonsrekke utav en annen verden. Alt, og da mener jeg absolutt alt; er i vedkommendes egne øyne feil. Tenna stikker for langt fram, ørene er for store, munnen for liten, håret for kort, puppene er fraværende, bena er for tynne, magen for dissete…jeg kunne fortsatt nesten i det uendelige. Og når ei tenåringsjente mottar den positive kommentaren «du er så pen» fra ei venninne, så skal denne besvares med «nei – DU er pen». F9z!

Så kommer de glade 20-årene, og for noen også deler av 30-årene. Jeg har ingen anelse om hva som faktisk skjer, men på et eller annet tidspunkt er det som om noen vrir på en bryter. Når disse jentene etterhvert oppdager at oppmerksomhetsmengden faktisk er ganske enorm, så virker det noen ganger som de tror at de eier hele verden. Alt som tidligere var så fordømt feilproporsjonert skal plutselig fremheves ved hjelp av høye hæler, korte skjørt og push-up som nesten parkerer brystvortene i øra. Og på badestranda kan den unge damens bikini best sammenlignes med to norgesplaster og en vinkork. Greit – jeg innrømmer glatt at mange damer har kommet seg opp og fram her i verden med sprettrompe og struttepupper, men når tyngdekraften etterhvert gjør sitt nådeløse inntog kan det være greit å ha en personlighet også.

Jeg snakker selvsagt om alderen 40 -/+. Da er liksom tiden inne for å vende tilbake til tenårenes elendige selvtillit – bare med litt andre negative karakteristikker: Strekkmerker, grevinneheng, appelsinhud, rynker, hengepupper og nedsunken livmor. Enkelte damer er så sykelig fokuserte på dette at de faktisk klarer å leve opp til disse karakteristikkene også. Andre er bare litt oppgitt over det hele.
De mest bemerkelsesverdige er imidlertid de som blomstrer opp. Nå begynner det å bli interessant…!

Mange voksne damer opplever en strøm av oppmerksomhet fra langt yngre menn, og på dette punktet har jeg noen egne erfaringer å dele. Da jeg var helt i slutten av tenårene/begynnelsen av 20-årene var jeg nemlig totalt på trynet etter mer voksne damer. Det fantes ikke noe flottere i denne verden enn en dame omkring 40, og når jeg var i det amorøse hjørnet – godt støttet opp av Vinmonopolet’s edle varer – så var jeg ikke akkurat redd for å gi uttrykk for min begeistring heller. Jeg ble naturligvis møtt av den etterhvert noe legendariske frasen «Herreguuuud – jeg kunne jo vært mora di»! Til hvilket jeg repliserte: «Poenget er ikke at du kunne vært mora mi – poenget er at du ikke er det«. Akkurat dét argumentet viste seg vanskelig å kjempe mot. Kapitulasjonen var et faktum, uten at jeg ønsker å gå nærmere inn på hva det resulterte i.

Kjære, kjære voksne damer:
Har dere egentlig noen anelse om hvor flotte dere er? En eller annen gnom, sannsynligvis en svært overfladisk mann, har forsøkt å innbille dere at målet er å ankomme grava i et tilnærmet ubrukt skrog. Slik er det imidlertid ikke! Vi er svært mange menn som setter stor pris på damer som både kan og ikke minst våger å være…ja nettopp: damer.
Ikke et vondt ord om unge jenter og deres utseende – men de kan bare ikke hamle opp med en ekte kvinne som er pent kledd, diskrét men korrekt sminket, er trygg på seg selv, dufter forsiktig av en god parfyme, oppfører seg høflig og korrekt og smiler med både øyne og munn. Da kan dere gjerne ha appelsinhud som en Jaffa-farm og strekkmerker som Grand Canyon. Det er dere som skjemmes over dette – ikke «vårs gutta»!
At kroppen ikke lenger ser ubrukt ut er bare et tegn på at dere har levd og opplevd. Dette er igjen tegn på at dere har livserfaring og trygghet, og det er jo nettopp dette som er med på å gjøre dere så fordømt attraktive. Dere er levende!

Sist men ikke minst:
Slutt å tro at enhver voksen mann egentlig ønsker seg ei lita tuppe på 20. De fleste menn er faktisk smertelig klar over at dét toget har gått, meg selv inkludert. Jeg er allerede i faresonen for å pådra meg et saftig hjerteinfarkt. Hva i huleste skal jeg da med ei som påskynder prosessen? Og ikke minst: Hva i alle dager skal ei som befinner seg i startgropa av livet med meg?

Hurra for den blendende vakre, stilfulle og voksne kvinnen!

Gamle gubbe!

15 mandag des 2008

Posted by Ørnulf Thyberg in sjekking

≈ 5 kommentarer

Hmmm…jeg kom til å tenke på en liten ting ang. dette med å være "på sjekker’n". Nå er dette riktignok lagt på is for en stund, men det er interessant å reflektere og mimre litt likevel.

Altså:
I min pure ungdom ble jeg overrasket om "trofeet" hadde egne barn, før det gikk over til fasen at de ikke *burde* ha barn – for det skulle selvsagt være min jobb å fikse. Slik gikk det imidlertid ikke.

Etterhvert kom man til neste nivå, hvilket vil si at jeg ble overrasket hvis de *ikke* hadde barn. Her snakker vi om alderen 25+. Innen denne tid skulle man jo liksom ha reprodusert seg, og de tøffeste damene hadde også et brutt ekteskap bak seg allerede da. Dette var samtidig de mest desperate damene – de hadde myyye å ta igjen, på nær sagt alle fronter. Og slik har det vært omtrent frem til idag.

Men nå?
Nå oppdager jeg stadig oftere at de som befinner seg "in my own league" har BARNEBARN! Som nevnt har jeg ikke egne barn og dermed får jeg heller ingen egne barnebarn. Da blir det liksom enda mer urettferdig om jeg skal ende opp med ei BESTEMOR. Det må vel være omtrent som å bli fyllesjuk uten å ha smakt på varene!

Huff – livet endrer seg sannelig med alderen.
Før var det piker, vin og sang.
Så ble det øl, fitte og hormusikk.
Deretter horer, dunder og trekkspill.
Det neste blir vel boks, rompe og tromme.
Og en kvart Viagra ved leggetid for å ikke trille ut av senga om natta.

Tror jeg stikker en tur på kjerkegården jeg. På tide å se seg om etter ledig tomt.

Abonner

  • Oppføringer (RSS)
  • Kommentarer (RSS)

Arkiv

  • mai 2017
  • januar 2017
  • desember 2016
  • januar 2016
  • desember 2015
  • juni 2015
  • mai 2015
  • januar 2015
  • desember 2014
  • mars 2014
  • november 2013
  • oktober 2013
  • juli 2013
  • juni 2013
  • februar 2013
  • januar 2013
  • oktober 2012
  • september 2012
  • mai 2012
  • juli 2011
  • mai 2011
  • april 2011
  • mars 2011
  • februar 2011
  • januar 2011
  • juli 2010
  • juni 2010
  • mai 2010
  • april 2010
  • mars 2010
  • februar 2010
  • januar 2010
  • desember 2009
  • september 2009
  • august 2009
  • juni 2009
  • mai 2009
  • desember 2008
  • november 2008
  • oktober 2008
  • september 2008
  • juli 2008
  • juni 2008
  • mai 2008

Kategorier

  • 1
  • asyl
  • asylmottak
  • bil
  • dyr
  • Facebook
  • fjernstyrt
  • flyktninger
  • gaustad
  • halloween
  • helikopter
  • humor
  • jul
  • katt
  • lykke
  • meg
  • mennesker
  • mercedes
  • musikk
  • nettby
  • netthandel
  • psykiatri
  • queen
  • Radio
  • service
  • sjekking
  • Uncategorized

Meta

  • Registrer
  • Logg inn

Blogg på WordPress.com.

Privacy & Cookies: This site uses cookies. By continuing to use this website, you agree to their use.
To find out more, including how to control cookies, see here: Infokapselsretningslinjer
  • Følg meg Følger
    • Ørnulf Thyberg
    • Bli med 169 andre følgere
    • Har du allerede en WordPress.com-konto? Logg inn nå.
    • Ørnulf Thyberg
    • Tilpass
    • Følg meg Følger
    • Registrer deg
    • Logg inn
    • Rapporter dette innholdet
    • Se nettstedet i Leser
    • Behandle abonnementer
    • Lukk denne menyen
 

Laster kommentarer...