Stikkord
Aller først skal jeg proklamere mitt ståsted i norsk politikk. Jeg tilhører høyresiden, nærmere bestemt FrP. Dere vet; partiet som er mer opptatt av billig sprit enn velferdssamfunn og medmenneskelighet. Det er ihvertfall artig å tro at det er slik – så slipper man å lulle seg inn i en masse fakta. Det ville jo bare ødelegge våre godt innarbeidede fordommer.
Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle finne på å skrive et innvandringsvennlig blogginnlegg, men vi har situasjoner i verden som tilsier at vi må revurdere våre standpunkter. Jeg er fortsatt tilhenger av en restriktiv asyl- og innvandringspolitikk, men det utelukker ikke at man kan bruke både hode og hjerte.
Som ellers i politikken gjelder det å by over hverandre, og Arbeiderpartiet med Jonas Gahr Støre i spissen var raskt ute med å sette tallet 10.000 syriske flyktninger på listen. Etterpå har antallet vært diskutert opp og i mente.
Min oppriktige mening er at det er fullstendig galt å starte med å sette et spesifikt antall. Det viktigste er å se på hvor mange som trenger hjelp og hvor mange vi har kapasitet til å ta imot. Det blir fullstendig galt å ta imot 10.000 syriske flyktninger hvis vårt nasjonale støtteapparat bare takler halvparten. Samtidig blir det riv ruskende galt å bare ta imot 5.000 hvis vi har kapasitet til det dobbelte.
Noe av det som plager meg aller mest er at vi tydeligvis ikke har lært noe som helst av andre verdenskrig. Jødene ble forfulgt og nærmest utryddet, men det store sviket i ettertid kom tydelig fram da mange land stengte sine grenser og nektet å ta imot jøder på flukt. Under krigen kjempet de for å overleve. Etter krigen måtte de kjempe for å få et liv. For å sitere den kontroversielle forfatteren Erich von Däniken: «historien gjentar seg».
Krigen i Syria har skapt vår tids største humanitære krise. Over ni millioner mennesker er på flukt. Svært mange av disse er barn.
I mellomtiden sitter vi her hjemme med nisselua godt nede i fjeset og dyrker vår fremmedfrykt. Vi har langt viktigere ting å bry oss om enn millioner av mennesker på flukt. Vi sliter jo med våre høye bensinpriser. Bompenger. Dyr sprit. Vanskelige lønnsoppgjør der vi går til streik på grunn av knapper og glansbilder. Og når bøndene ikke får vilja si heller de melk i gatene i ren protest. Melk, som kunne vært menneskeføde – og reddet liv…
Vi har absolutt våre egne utfordringer og problemer som skal løses, men uansett hvordan vi snur og vender på det så lever vi i et land med overflod av goder. Allikevel mener vi tydeligvis at vi har full rett til å sitte med armene i kors, verne om vår overflod og sitte å se på andre menneskers lidelser.
Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.
Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.
~ Nordahl Grieg ~